Stempler tall for responstid som «fake news»

Shit in – shit out, skriver ambulansetjenesten i Midt-Norge i sin årsrapport, om responstidtall fra Helsedirektoratet, ifølge Trønder-Avisa (krever innlogging).

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Les også: Helsedirektoratet erkjenner – nasjonale responstidstall er summen av mange feil tall

Mer: Leder i Ambulanseforum om responstider – feil tall fører til mistillit

Hvor lenge du må vente på ambulansen når noe akutt skjer er utgangspunktet for en pågående debatt om responstidtall i ambulansetjenesten.

I fjor høst skapte trønderske responstider debatt, etter at Trønder-Avisa trykket Helsedirektoratets tall for responstider per kommune i Trøndelag for 2017. Der kom det fram at ambulansen ikke rekker nasjonale mål for responstid i de fleste trønderske kommuner.

«Fake news», melder Ambulansetjenesten i Midt-Norge i sin årsrapport for 2018, der de etterlyser en helt ny måte å måle responstid på.

I den nasjonale oversikten over resultatene for ambulansers responstider i 2018, mangler tall fra Trøndelag.

Ambulansetjenesten i Midt-Norge har laget sine egne responstid-tall, på sin egen måte, publisert på en egen nettside.

– Da vi begynte å se etter, så vi at vi har mye feil i datagrunnlaget vårt. Derfor tok vi selv initiativ til å vaske datagrunnlaget, sier avdelingssjef for fellesfunksjonen Ambulansetjenesten i Midt-Norge, Morten Dragsnes.

– Kunne formulert oss annerledes

Fellesfunksjonen kritiserer flere forhold ved responstidstallene (se punkter i egen ramme).

«Datamaterialet […] er i sin helhet hentet fra AMKs database […] uten at datasettet blir vasket. Prinsippet er shit-inn / shit-out», skriver tjenesten blant annet, og krever nasjonale regler for «vasking» av responstidsdata».

I rapporten er det limt inn i bilde av artikkelen i Trønder-Avisa, og avisas kart over de kommunevise responstidtallene. Ved kartet er det satt på et stempel der det står «Fake news».

– «Fake news» og «shit inn – shit out». Hva mener dere med det?

– For «fake news» i denne saken er at responstider er presentert kun på kommunenivå. Responstider må visualiseres etter bosetningsmønster for å gi et riktig bilde, sier Dragsnes.

Kommunevis inndeling av responstidstall delt opp i kategoriene grisgrendte- og tettbygde strøk, lik dem avisa la inn i et kart, ble fram til nylig presentert på Helsenorge.no – «Det offisielle nettstedet for din helse». Det skal direktoratet nå slutte med, svarer de.

– «Shit in – shit out» viser til datagrunnlaget. Når du får feil data inn, kommer feil data ut.

– Er dette en grei begrepsbruk i en rapport i Helse-Midt?

– Jeg merker meg at dette er begreper som brukes i samfunnet, men når du stiller spørsmål om dette konkret, kunne vi nok formulert oss annerledes. Begrepsbruken i rapporten må stå for min regning og ikke Helse Midt-Norge, sier Dragsnes.

– Skremmer mer enn nødvendig

Tallene helseforetaket selv presenterer i sin årsrapport er vasket for feilkilder, av dem selv.

– I de nye tallene har vi vasket dataene for de feilkildene vi kan ta bort. Vi har også differensiert på tettsted og kommune, slik at det blir riktig, sier han.

Direktoratets tall er basert på tall levert fra AMK, ifølge Dragsnes. Fellestjenesten har sammenlignet data de har fra journalene, med tallene fra AMK. Dersom responstiden er ulik, har de tatt utgangspunkt i den korteste tiden.

– En del av feilkildene kommer av det ambulansepersonalet gjør, en annen del ligger hos AMK-sentralen, sier han, og viser til feilregistrering av fremmetid som et eksempel.

– Mener du debatten om responstid blir basert på feil tallgrunnlag?

– Dette gjelder nok alle. Vi mener tallene som har blitt brukt nå sender ut feil signaler til befolkningen. De blir mer skremt enn nødvendig, og debatten bør baseres på korrekte tall, sier han og legger til at tjenesten har tatt opp dette med myndighetene.

Selv med «vaskede» data er det en del kommuner og tettsteder som ligger over anbefalingene for responstid. Dragsnes ønsker ikke å svare på om han er fornøyd med responstidene nå.

– Det kan jeg ikke svare på. Det må de enkelte avdelingene svare på.

Direktoratet varsler dialog om responstid

– Vi går nå i en dialog med de fire regionale helseforetakene om å få en bedre rapportering fra dem av responstidtall, sier en talsperson for Helsedirektoratet tirsdag ettermiddag.

Dette mener ambulansetjenesten er feil med responstidstallene

• Det er «nærmest en utopi» å klare å levere så feilfrie datasett som tjenesten mener responstid-kravene fordrer.

«Kvalitetsindikatoren […] stiller krav til nærmest et feilfritt datasett … Det er nærmest en utopi at 700 000 ambulanseoppdrag skal kunne utføres og registreres uten en viss andel feil, står det i rapporten.

• At responstid-klokka, som måler utrykningstid, stanser først når ambulanse kommer til skadestedet – og ikke når første kvalifiserte personell er framme.

• At responstider er inndelt i kommunevise tall. Det er ifølge dem «misvisende og bør avskaffes». Begrunnelsen er at større kommuner er under etablering og at responstid heller må måles ««hjem» til der folk bor», uten at dette konkretiseres i rapporten.

• At oppdrag som i utgangspunktet hadde lavere hastegrad, men ble oppgraderes teller med. Det som oppgraderes til akutt bør eksluderes, skriver de.

Les mer om saken hos Trønder-Avisa (krever innlogging)

Kommentar fra Trond Thoresen, Sykehuset i Vestfold: 

Det er veldig bra at ambulansetjenesten i Midt-Norge setter fokus på responstider i ambulansetjenesten.

Norsk pasientregister har ifølge NPR-forskriften § 1-2 til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder finansiering.

NPR-forskriftens  § 2-1 angir virksomheter sin plikt til innsending av opplysninger.

Forskriftens § 2-3 lyder: «Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret i henhold til gjeldende krav til rapportering.»

Kommentarer til punkter ambulansetjenesten i Midt-Norge, ifølge Trønderavisa mener er feil:

  • «Det er «nærmest en utopi» å klare å levere så feilfrie data …»: Kvalitetskontroll er regulert i NPR-forskriften § 2-1.
  • «At responstid-klokka, som måler utrykningstid, stanser først når ambulanse kommer til skadestedet – og ikke når første kvalifiserte personell er framme.»: Kvalitetsindikatoren gjelder ytelsen til ambulansetjenesten, ikke kommunehelsetjeneste eller andre tjenesteytere. Forslaget kunne ha vært en tilleggs-indikator.
  • «At responstider er inndelt i kommunevise tall. Det er «misvisende og bør avskaffes».»: Basert på kritikk av fjorårets publisering av data på kommunenivå har Helsedirektoratet den 9. mai 2019 publisert data på fylkesnivå.
  • «At oppdrag som i utgangspunktet hadde lavere hastegrad, men ble oppgradert teller med.»: Denne oppfatningen er ikke korrekt. NPR ekskluderer alle hendelser hvor hastegrad er endret.
    (Red.anm.: Thoresen har en ytterligere kommentar om siste punkt, se lenger ned.)

I Helsedirektoratet sin publisering den 9. mai er det angitt: «Data fra Trøndelag og Møre og Romsdal inngår ikke i datagrunnlaget for 2018. Trøndelag fordi data ble rapportering inn for sent og Møre og Romsdal på grunn av manglende innrapportering.»

Saken aktualiserer departementet sin manglende oppfølging av Stortinget sitt vedtak 574 fra Innst. S nr. 300 (2000-2001) som lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider.»

  • Det var kjent for Stortinget at anbefalte responstider ikke kunne oppnås med gjeldende finansiering.
  • Etter helsereformen har den eneste politiske styring av landets sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste foregått gjennom kun en ansvarlig politiker, og det er sittende helsestatsråd.
  • Taper ambulansetjenesten når ambulanseberedskap og helseforetakenes sykehusdrift har felles budsjett og styrene i helseforetakene får videreført krav fra eneste politiske ansvarlige via regionale helseforetak til underliggende helseforetak som har ansvar for å forestå spesialisthelsetjenester inklusiv ambulanseberedskap?
  • Ble Stortinget distrahert i oppfølging av Akuttutvalgets anbefalinger da helsereformen ble gjennomført i 2002?
  • Riksrevisjonen påpekte i dokument 3:9 (2005-2006) at departementet ikke har utført oppgaven!

Ny kommentar: 

Jeg må komme med en korrigering til punktet i min forrige kommentar: «At oppdrag som i utgangspunktet hadde lavere hastegrad, men ble oppgradert teller med.»

NPR ekskluderte opprinnelig alle hendelser hvor hastegrad var endret. Ved en oppdatering av spesifikasjonen for eksportprogrammet som benyttes medregnes nå alle hendelser hvor høyeste hastegrad er registrert.

Det er bra at det kommer fokus på disse dataene slik at kunnskapsgrunnlaget for endringer av ambulanseberedskap kan forbedres.

2 Comments

  1. Pingback: Direktoratet erkjenner: Nasjonale responstid-tall er summen av mange feil tall - Ambulanseforum

  2. Trond Thoresen says:

    Det er veldig bra at ambulansetjenesten i midt Norge setter fokus på responstider i ambulansetjenesten.

    Norsk pasientregister har ifølge NPR-forskriften § 1-2 til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder finansiering.
    NPR-forskriftens § 2-1 angir virksomheter sin plikt til innsending av opplysninger.
    Forskriftens § 2-3 lyder: «Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret i henhold til gjeldende krav til rapportering.»

    Kommentarer til punkter ambulansetjenesten i midt Norge ifølge Trønderavisa mener er feil:
    • «Det er «nærmest en utopi» å klare å levere så feilfrie data …»: Kvalitetskontroll er regulert i NPR-forskriften § 2-1.
    • «At responstid-klokka, som måler utrykningstid, stanser først når ambulanse kommer til skadestedet – og ikke når første kvalifiserte personell er framme.»: Kvalitetsindikatoren gjelder ytelsen til ambulansetjenesten, ikke kommunehelsetjeneste eller andre tjenesteytere. Forslaget kunne ha vært en tilleggs-indikator.
    • «At responstider er inndelt i kommunevise tall. Det er «misvisende og bør avskaffes».»: Basert på kritikk av fjorårets publisering av data på kommunenivå har Helsedirektoratet den 9. mai 2019 publisert data på fylkesnivå.
    • «At oppdrag som i utgangspunktet hadde lavere hastegrad, men ble oppgradert teller med.»: Denne oppfatningen er ikke korrekt. NPR ekskluderer alle hendelser hvor hastegrad er endret.
    I Helsedirektoratet sin publisering den 9.mai er det angitt: «Data fra Trøndelag og Møre og Romsdal inngår ikke i datagrunnlaget for 2018. Trøndelag fordi data ble rapportering inn for sent og Møre og Romsdal på grunn av manglende innrapportering.»

    Saken aktualiserer departementet sin manglende oppfølging av Stortinget sitt vedtak 574 fra Innst. S nr. 300 (2000-2001) som lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider.»
    • Det var kjent for Stortinget at anbefalte responstider ikke kunne oppnås med gjeldende finansiering.
    • Etter helsereformen har den eneste politiske styring av landets sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste foregått gjennom kun en ansvarlig politiker, og det er sittende helsestatsråd.
    • Taper ambulansetjenesten når ambulanseberedskap og helseforetakenes sykehusdrift har felles budsjett og styrene i helseforetakene får videreført krav fra eneste politiske ansvarlige via regionale helseforetak til underliggende helseforetak som har ansvar for å forestå spesialisthelsetjenester inklusiv ambulanseberedskap?
    • Ble Stortinget distrahert i oppfølging av Akuttutvalgets anbefalinger da helsereformen ble gjennomført i 2002?
    • Riksrevisjonen påpekte i dokument 3:9 (2005-2006) at departementet ikke har utført oppgaven!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.