Ny podkastepisode: Slik gjør hjertestansregisteret ambulansetjenesten bedre

Tallene for 2018 er klare. Nærmere 3300 med hjertestans ble behandlet av ambulansetjenesten i fjor. Hør hva som er helt spesielt med Norge, hvor mange som overlever hjertestans og hvilke ambulansetjenester som er best.

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hør hele episoden på iTunes her

Se nærmere på hjertestansregisteret her

Les også: Hvor mange overlevde hjertestans i Norge i 2016?

– I hjertestansregisteret registreres alle hjertestanshendelser i Norge. Der måles hvor mange som får hjertelungeredning (HLR) utenfor sykehus og inne på sykehus, forteller Ingvild Tjelmeland, leder for hjertestansregisteret. Norge er det eneste landet i verden hvor det er lovpålagt med et hjertestansregister.

Over 80 prosent får bystander HLR
Det kan være HLR startet av tilstedeværende, pårørende med eller uten veiledning fra AMK, eller ambulansen. I Norge får over 80 prosent med hjertestans HLR før ambulansen kommer fram.

– Det er helt unikt! konstaterer Tjelmeland.

– Det er et svært høyt tall i verdenssammenheng. Andre land med tilsvarende registre strever med å nå over 50-60 prosent, tilføyer Jo Kramer Johansen, professor og forsker i Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (Nakos).

– Hvorfor er det viktig med et hjertestansregister? lurer Ole Kristian Andreassen i podkasten Du puster for fort.

– Mickey Eisenberg, (red.anm.: medisinsk fagdirektør i King County (Seattles) ambulansetjeneste, lurte på hvorfor vi skulle bry oss om mindre enn én prosent av oppdragene i en ambulansetjeneste. Svaret på det er at hjertestans er en så tidskritiske hendelse hvor alle behandlingsledd må spille på lag, komme til riktig tid og  raskt nok. Derfor er hjertestans en velegnet tilstand å måle hvor bra et ambulansesystem er, helt fra nødmeldetjenesten, førsterespondenter, til ambulansen og videre med intensivbehandling etter at pasienten har kommet til sykehus, sier Johansen.

I registeret samles data fra alle ledd i behandlingen og hvordan de gjør jobben sin. Fra nødmeldetjenesten 113, publikum, ambulansetjenesten og sykehusene. Per i dag er det ikke så gode data på rehabilitering etterpå.

– Vi får data fra alle ambulansetjenester i Norge, forteller Tjelmeland. – Det er vi veldig fornøyde med!

Hva viser tallene for 2018?
Litt over 3300 fikk behandling for hjertestans av ambulansetjenesten i 2018. 20-25 personer fikk koblet til hjertestarter og fikk sjokk og puls før ambulansen kom fram til stedet.

– Det er en hel skoleklasse hvert år! sier Tjelmeland.

Av de ambulansetjenesten startet behandling på fikk 760 ROSC (return of spontaneous circulation), altså 27 prosent eller nesten en av tre. Det utgjør 14 personer per 100.000 innbygger. Halvparten av disse lever 30 dager senere, og 80 prosent av disse har god nevrologisk funksjon (CPC – cerebral performance category 1 eller 2).

– Det er en myte at vi gjenoppliver folk til en dårlig funksjon. Det går bra med veldig mange.

13 prosent fikk påkoblet hjertestarter før ambulansen kom. Halvparten av disse 13 prosentene fikk påkoblet hjertestarter av profesjonelle akutthjelpere som for eksempel brannvesenet. Halvparten fikk koblet på hjertestarter av publikum, gjerne på et offentlig sted.

– Alle hjertestartere bør registreres på 113.no, sier Johansen. Da blir de synlige på AMK.

– Hvor er man best? lurer Ole Kristian.

– Tall er bare en del av svaret, sier Tjelmeland. – Noen er flinke til å registrere, noen er flinke til å behandle og noen til å få pasientene til å overleve. Men de som er best på alle disse tre per nå er Nordlandssykehuset, St. Olavs hospital og Sykehuset i Vestfold. De kan vi lære av. Det betyr ikke at de andre ikke er flinke, men disse tre har orden i sysakene og er litt flinkere enn alle de andre.

Hvordan ligger Norge an sammenlignet med resten av verden?

– Vi er best i verden på hvor mange som får HLR før ambulansen kommer. Vi kan gjøre HLR enda bedre. Og vi får til god behandling til tross for en utfordrende geografi med spredtbygd befolkning og lange avstander.

Tjelmeland tipser om at ambulansepersonell som ønsker å vite akkurat hvordan de har gjort det på en hjertestans har rett på å få informasjon om «sin» pasient ved å ta kontakt med registraren på sitt sykehus.

– Lurer du på hvem registraren er? Ta kontakt med meg!

Ingvild Tjelmeland, mailadresse: hjertestansregister@nakos.no. Foto: Privat

41. episode: Litt om Nakos-dagene (iTunes)

40. episode: Livepodkast fra Tromsø 3 – slik fikk UNN sepsisbehandling prehospitalt

39. episode: Livepodkast fra Tromsø 2 – sepsisfokus, hypotermi, 113-serien og et dramatisk redningsoppdrag i Barentshavet

38. episode: Livepodkast fra Tromsø 1 – hypotermi, hvordan det er å være fersk student og fersk ambulansearbeider

37. episode: Aksjon hjertekompresjonsmaskiner i UNN

36. episode: Endovaskulære teknikker ved gjenoppliving

35. episode: Nasjonal førstehjelpsdugnad til grunnskolebarn – LHL forteller

34. episode: Stille drukning – slik behandler du druknede

33. episode: Slik ser du at noen drukner – drukningsseminar del 1

32. episode: Slik håndterer du røyskadde pasienter – del 2

31. episode: Slik håndterer du inhalasjonsskader – del 1

30. episode: Hva synes egentlig pasienter om ambulansepersonell?

28. episode: Hvordan gi gode rapporter i traumemottak?

27. episode: Hør om infarktambulansen på Sørlandet sykehus 

26. episode: Dårlige barn – ikke fullt så skremmende

25. episode: Hvor lenge er det til vi flyr rundt i ambulansedroner?

24. episode: Slik behandler du anafylaksi

23. episode: Hva skjer ved anafylaksi? 

22. episode: Anatomiekstremisten i Sykepleie Pluss

21. episode: Hvordan var det å være ILH ved aksjonen på Utøya den 22/7?

20. episode: Metalyse i midnattsol

19. episode: – Live fra lanseringsfesten på Dattera til Hagen

18. episode: En helt unik studie – naloksonstudien på St. Olavs og OUS

17. episode: Dropp iv. nalokson på pasienten med overdose?

16. episode: Slik gir du ketalar for å unngå bivirkninger

15. episode: Optimal smertelindring prehospitalt

14. episode: Når du feilvurderer på et oppdrag

13. episode: ASA er utrolig viktig i prehospital behandling av akutt koronarsyndrom

12. episode: Hva er egentlig akutt koronarsyndrom?

11. episode: Derfor er det artig å konkurrere i akuttmedisin

10. episode: Beredskapspunkter – hvor mange minutter kan vi egentlig spare? 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: NIHHS: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.