Hva må til for å gjøre redning mer effektivt ved tunnelbranner? Forskere har undersøkt hvordan 80 forsøkspersoner utstyrt med VR-briller reagerte i en virtuell tunnelbrann. Konklusjonen er at enkle grep kan redde liv, ifølge Gemini forskningsmagasin.

– I en forrykende fart kom den mot meg, røykskya. Det tok ikke mange sekundene før den lå som et mørkt teppe rundt anklene, så knærne. Så blir det helt svart. Å være fanget i en tunnelbrann er et mareritt. Så skremmende er det at svært mange av oss vil reagere med handlingslammelse, forteller forsker Gunnar Jenssen i SINTEF.
For egen del er den ubehagelige opplevelsen heldigvis bare en demonstrasjon av forskningsmetoden som er brukt i prosjektet «Evakuering i tunnel» i regi av SINTEF og Vegvesenet.
– Det er to reaksjonsmønster som er helt vanlige, og det er fight or flight, sier Gunnar Jenssen.
I følge Statens havarikommisjon valgte mer enn halvparten å sitte i ro i bilen i stedet for å flykte da det brant i Gudvanga-tunnelen. Dette viser at bedre hjelpemidler for evakuering og redning er vesentlig for å redde liv.
– I løpet av de siste sju årene har vi hatt seks store og alvorlige tunnelbranner i Norge, uten at liv har gått tapt. Det er på grunn av flaks. Faktoren flaks går ofte igjen når man snakker om tunnelsikkerhet.

Det gjelder å handle raskt

En ting forskerne er sikre på, er at vi mest sannsynlig har lite tid til rådighet under en tunnelbrann. Den kan eskalere raskt, noen ganger lynraskt dersom det for eksempel er drivstoff eller annet brennbar last inne i bildet.
Samtidig viser forsøkene våre at vi famler. Vi blir usikre, og ikke minst: Vi går i ring. Intuitivt velger vi å følge en av tunnelens yttervegger for å finne veien ut. Men det kan være helt vilkårlig om vi velger den som går inn i stedet for ut av tunnelløpet, så lenge vi ikke har signaler som leder oss i riktig retning. I verste fall kan sekunder bety forskjellen mellom liv og død.
– Noen går til og med mot brannen i stedet for vekk fra den, om det ikke er gode ledesystem i tunnelen, sier Gunnar Jenssen.
– Det vil også ta tid før nødetatene er på plass. Og når redningsteamet har kommet fram, er brann i en tunnel et krevende oppdrag: Selv erfarne røykdykkere kan få problemer med å forstå om de går opp eller ned i en brannsituasjon, utdyper han.
Derfor viktig at man kan redde seg selv. Men hva må til for at vi skal klare det?

Virker sikkerhetstiltakene som vi tror?

Som en del av atferdsstudien undersøkte forskerne hvordan vi responderer på ulike sikkerhetstiltak. Målet var å få folk ut av tunnelen, eller inn i redningsrom i de tunnelene hvor det fins.  Redningsrom er ikke vanlig i norske tunneler, men bruken av dette utredes.
Sikkerhetstiltakene som ble testet i dette prosjektet var:

• Visuelle hjelpemidler som lyser og guider deg ut
• Akustisk bistand (talemelding fra høyttaler ved nødutgangene på flere språk)
• Skilting og markering av ledlys ved nødutganger
• Betydningen av kortere eller lenger avstand mellom nødutganger

Lys – men ikke i enden av tunnelen

Både forsøkene og tidligere erfaringer viser altså at folk flest finner seg en vegg som de følger.
– Problemet er at det er 50 prosent sjanse for at det er feil vegg. Og mange mister retningssansen, forteller Jenssen.
Redningen kan være enkel: En lyslist montert i hoftehøyde gjorde at nesten alle fant veggen og veien ut raskt ved å følge lyslista.

Forsker ved hjelp av Virtual Reality

Ved hjelp av et dataprogram med virkelighetsnær grafikk, VR-briller, og en plattform som registrerer forsøkspersonenes bevegelsesmønster, har SINTEF og Universitetet i Lund sammen testet 80 forsøkspersoner for en virtuell, men nokså troverdig brannopplevelse.
–Vi har blant annet jobbet med å gjenskape realistiske siktforhold i sort røyk. Det er ikke gjort før. Den sorte røyken er viktig får for å avdekke spørsmål knyttet til sikt – og hva som må til for å hjelpe mennesker som er fanget i en slik brann, kanskje uten å se lenger enn til egne fingertupper, utdyper Gunnar Jenssen.
Resultatene har gitt oss ny kunnskap om hvordan vi oppfører oss i en tunnelbrann, og hvordan vi reagerer for å komme oss i sikkerhet.
– Hovedhensikten med prosjektet er å teste og dokumentere effekten av «ledesystem» i tunnel, som skilting, ledelys og høytalere, og dokumentere effekten av det, forteller SINTEF- forsker Jo Skjermo, som er ansvarlig for den tekniske delen av VR-prosjektet.
– I tillegg skal Vegvesenet bruke resultatene til å utvikle en generell opplysningskampanje for å bedre kunnskapen om temaet.
Les mer om saken hos Gemini