Stian Bjelland liker veldig godt å hjelpe folk. Han er både brannkonstabel og sykepleier, skriver Sykepleien.
Han (42) har vært brannmann i 18 år. Sykepleier i drøyt ett.
Stian Bjelland jobber fortsatt som brannmann, men tar vakter som sykepleier. Veien fra å være en ung, ufaglært sjåfør til å bli sykepleier har vært innholdsrik.

Ble inspirert av en svenske

På et lite kontor forteller han hvordan det begynte i 1999: Han fikk en ny makker på lastebilen han kjørte for Bonus-kjeden i Bergen. Makkeren var svensk, og året før hadde han mistet søsteren sin i en diskotekbrann i Göteborg. 60 omkom.
Svensken ville bli brannmann. Bjelland ble inspirert.
– Han kom ikke med i aspirantopptaket, jeg kom med.
Det var i 2000. Da hadde han allerede sørget for et 40-timers Røde Kors-kurs der han lærte seg grunnleggende førstehjelp.

Tok fagbrev som ambulansearbeider

Etter tre måneder med testing var det rett ut i tjeneste – «learning by doing». Bjelland ble først sertifisert som røykdykker 2, så ble han røykdykker 1.
I 2000 ble han i tillegg sjåfør på ambulansetjenesten. Brannvesenet i Bergen hadde da ansvar for å få ambulansene på hjul.
– Jeg fattet interesse for faget og tok fagbrev trinn 2 som ambulansearbeider i 2005, forteller Bjelland.
I 2008 mistet stasjonen ambulanseoppdraget. Flere av de ansatte ble derfor tilbudt permisjon i inntil tre år.
Bjelland takket ja til å jobbe i ambulansetjenesten i Helse Bergen, der han veiledet om akuttmedisin.
Etter tre år måtte han ta et vanskelig valg; si ja eller nei til å gå tilbake til brannvesenet:
– Jeg stortrivdes i ambulansetjenesten, samtidig var jo brannstasjonen en fantastisk arbeidsplass.
Han valgte stasjonen.

Nattevaktene avgjorde

– Hva var avgjørende for valget du tok?
– Turnus og nattevakter: Som brannkonstabel kan du være heldig og få sove hele nattevakten – eller du kan være ute hele natten. I ambulansen må du jobbe uansett. Kollegene her var også avgjørende.
Men etter et par år savnet han å jobbe med helse. Så i 2013 søkte han like godt sykepleiestudiet – desentralt over fire år. Kommunen betalte, og ledelsen støttet ham.
– De la til rette for meg i praksisperiodene. Det var til stor hjelp.
Det ble uansett fire tøffe år, med tre barn, som nå er 11, 16 og 18 år.

– Vi er ofte de første på skadestedet

– Hvilken nytte har du av sykepleierutdanningen som brannmann?
– Først og fremst kan jeg bedre hjelpe pasienter på skadestedet, om det er brannskade eller trafikkulykke. Brannmenn er ofte de første på stedet. Sykepleien er også nyttig i det psykososiale arbeidet. Jeg kan gi bedre omsorg som kollegastøtte. Vi er jo ute for masse forferdelige hendelser.
Les hele intervjuet hos Sykepleien