Hopp til hovedinnhold


Dette diagnoseverktøyet kan redde liv og hindre hjerneskader

En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet, skriver forskningsmagasinet Gemini.

Etter en ulykke kan økt intrakranielt trykk medføre skade på både hjerne og ryggmarg. I dag avdekkes dette direkte med en sensor, som plasseres i pasientens hode gjennom et hull i kraniet. Prosedyren må utføres på operasjonsstua, og er både kostbar og krevende.
Nå bekrefter en ny studie at diagnoseverktøyet et forskerteam på SINTEF har utviklet, kan løse dette problemet.
Verktøyet er et ultralydapparat som kan se om hjernetrykket har økt ved å undersøke øyet med ultralyd.
Diagnoseverktøyet er utviklet i samarbeid med den sør-afrikanske barne-nevrokirurgen Llewellyn Padayachy. Nå skal teknologien kommersialiseres, blant annet med hjelp fra  SINTEFs investeringsfond SINTEF Venture V.

Har tilført kunstig intelligens

Første versjon av ultralydapparatet var et manuelt verktøy. Ergo ville det krevd spesialisering hos de som skulle benytte seg av det. Nå har forskerteamet tatt teknologien et steg videre, ved å tilføre kunstig intelligens. Dette vil gjøre at langt flere kan anvende produktet, ettersom det blir mye enklere å bruke. Dette vil igjen åpne for at man kan foreta undersøkelser på et tidligere stadium.
– Kunstig intelligens bidrar i stor grad til å automatisere målingene. Der det tidligere var nødvendig både med manuell input og å identifisere strukturer i bildet, er visjonen at det eneste man trenger å gjøre er å sette ultralydproben på øyet, så vil maskinen gjenkjenne strukturene og gi resultatet av målingen, sier Brekken.
Målet er å lage et produkt som kan brukes tidlig i pasientflyten – gjerne av ambulansepersonell.
– Om kliniske vurderinger kan gjøres allerede på skadestedet, vil det utgjøre en stor forskjell videre i pasientforløpet. Dette vil både redde liv og hindre eventuelle hjerneskader. Dessuten vil det være mye rimeligere å utføre ettersom man verken behøver transport av pasientene eller kostbare inngrep på en operasjonsstue for å gjennomføre en undersøkelse, sier Brekken.
I nærmeste fremtid planlegges det å teste teknologien ytterligere på 200 pasienter med hodeskade. Studiene skal gjøres i samarbeid med professor og nevrokirurg Eirik Helseth ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo.
– Dette blir første gang teknologien prøves på voksne, og utelukkende pasienter med hodeskade. Det vil være en særdeles viktig studie og en milepæl i utviklingen av diagnoseverktøyet, sier Brekken.
Forskerne ser dessuten på flere måter man kan ha nytte av teknologien utover å se på hodeskade.
Les mer om saken hos Gemini