Ny podkastepisode: Hva er egentlig akutt koronarsyndrom?

– Akutt koronarsyndrom (AKS) er et trehodet troll, ifølge Bjørn Bendz, overlege i kardiologi på Rikshospitalet, i ukas episode av Du puster for fort. 

Ole Kristian Andreassen og Bjørn Bendz.

Hør hele episoden på Podbean her

Eller på iTunes

Når blodårene til de tre kransårene på forsiden, baksiden og til høyre på hjertet blir trange, helt tette eller en mellomting, kan det enten være STEMI-infarkt (ST elevasjons myokardielt infarkt), NSTEMI eller ustabil angina.

– Er det potte tett kalles det STEMI, NSTEMI har ikke ST-elevasjon, men de har infarkt – så de skal av og til inn med blålys. De med ustabil angina har en innsnevring, men får ikke høye troponinverdier, forteller Bendz.

Disse tre tilstandene er altså det trehodede trollet.

Men har disse like symptomer? lurer Ole Kristian Andreassen, paramedic på Smestad, som står bak podkasten Du puster for fort.

– De med STEMI, altså at det er potte tett, har gjerne mer smerter, og det er mer dramatisk. Det må behandles med å åpne åren.

Hva er de viktigste tegnene og symptomene? lurer Ole Kristian.

– Det typiske er sentrale brystsmerter, altså midt på, gjerne av klemmende karakter. Det føles trangt – angina betyr faktisk trangt. Noen får også stråling til hals, kjeve, mage, rygg eller venstre arm. Dessuten, når hjertet får problemer med å pumpe blod ut i kroppen, da blir det kø i systemet, og blodet vil stase seg opp. Da blir lungene blodfylte, og pasienten får vondt og ubehag, blir tungpustet, klam, kaldsvett og kvalm.

Han legger til at det alltid er en viss overlapping med årer, men at når et stort område blir tett, så får man trøbbel.

– Dere som jobber ute og kjører til pasienter med brystsmerter, får gjerne et hint i form av en kjørekode. Dere ser umiddelbart hvordan pasienten ser ut. Ser man en veldig syk pasient, så begynner den ene å legge inn veneflon, mens den andre finner fram EKG, og man planlegger transport. Så kan man ta anamnese mens man jobber med å få på plass EKG.

Bendz forteller at det er viktig å holde roen.

– Jeg pleier å si til pasienten at «det kommer til å gå bra» selv om jeg ikke alltid tror det, bare for å roe ned. Å vise ro er bra for pasienten og de rundt deg. Det er en alvorlig diagnose, men prognosen er god når man først er i kontakt med helsevesenet.

Menneskehjerte. Illustrasjon: Thinkstock

Hva med dem med atypiske symptomer? spør Ole Kristian.

– Det er vanskelig. Kjempevrient. Det er ingen fasit. Min erfaring er at her blir det skjønnsmessig. Er man i tvil, aldri etterlat pasienten. La tvilen komme stakkaren til gode. Det er derfor vi har observasjonsposter. Det er vist gjennom mange lange studier at å observere folk noen timer, lønner seg.

Non-stemi kan være vanskelige å oppdage? 

– Det ligner litt på ustabil angina, men troponin er positiv. Troponin kan være lav, middels eller kjempehøy, og man ser EKG-forandringer, men ikke ST-elevasjoner. Litt avhengig av klinikk så skal de til angio innen 24 timer, men om de er hyperdårlige så skal de inn innen to timer.

Bendz forteller at bare halvparten av NSTEMI-pasientene får PCI, men at ettårs-prognosen for NSTEMI-pasienter er dårligere enn for STEMI-pasienter.

– Non-stemiene har dårligere langtidsoverlevelse og verre prognose. De har ofte flere årer som er syke og ofte er det eldre pasienter. Det er en veldig syk gruppe som må håndteres fornuftig.

Bendz har tro på at ultralyddiagnostikk ute kan hjelpe til med å skille ut pasientene som trenger rask hjelp.

– Det er kanskje den største utfordringen, å screene folk der ute. Det har vært en revolusjon  å kunne ta EKG prehospitalt.

Bendz tror ultralyd er viktigere enn å sjekke troponiner. Selv om troponiner er følsomme for hjerteskader, så kan man også få troponinstigninger ved nyresvikt og lungebetennelse. Derfor er det ingen vits i å måle om man ikke mistenker at pasienten har infarkt.

– Ultralydundersøkelse med klare algoritmer kan være veldig bra. Man kan se hvordan hjertet beveger seg, OM det beveger seg, og væskeansamlinger i eller utenfor hjertet. Lærer man opp de rette opp i dette, så kan man komme et stykke.

Hør alle episodene her på Podbean

Ole Kristian Andreassen, paramedic på Smestad starter podkast.Foto: Erik Ligaard

Tidligere: 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.