Det trengs større fokus på hjerneslag, både når det gjelder forebygging og behandling. Det mener lederen for Norsk nevrologisk forening, ifølge ABC Nyheter. 

Les også: Første pasient i slagrevolusjonen
Tidligere i Ambulanseforum: Tidstyver i helseforetakene - stjeler liv og helse fra slagpasienter
12.000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag, noe som gjør sykdommen til den tredje hyppigste dødsårsaken i landet.
Les også: Vil innføre trombektomi som standard behandling for hjerneslagpasienter
Hjerneslag er også den vanligste årsaken til at personer får en alvorlig funksjonshemming, eller må bo langvarig på en institusjon. Tidligere beregninger har vist at sykdommen koster samfunnet syv til åtte milliarder kroner hvert år.
Søndag 29. oktober markeres sykdommen med en egen verdensdag. Men leder for Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt mener det fremdeles er for lite fokus på sykdommen og hva forebyggende arbeid kan bety.
I dag: Slagenheten på St. Olavs fyller 25 år - først i verden til å vise at behandling redder liv
– Det er fremdeles et udekket behov når det gjelder befolkningsopplysning. Så det er bra at informasjonskampanjen for hjerneslag gjentas. Men det er også behov for kompetanseheving i tjenesten – både prehospitalt, på sykehusene og i rehabiliteringen, sier hun til ABC Nyheter.
Aamodt peker på at bedre forebygging og behandling av hjerneslag også vil kunne begrense økningen av demens.
– Demens og hjerneslag har mye av de samme risikofaktorene, og hjerneslag dobler risikoen for demens. Det er viktig å se de store sykdomsgruppene i sammenheng, for å finne mest mulig effektive forebyggende tiltak på befolkningsnivå, sier hun.
I fjor skrev Forskning.no at én av fem som rammes av akutt hjerneslag, utvikler demens i løpet av ett år.

Kan ofte forebygges

Ifølge Folkehelseinstituttet er høyt blodtrykk den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Overvekt, inaktivitet, røyking og høyt alkoholforbruk er også faktorer som er med på å øke risikoen.
– 90 prosent av alle hjerneslag er mulig å forebygge. Man kan forskyve, og i en del tilfeller forhindre et hjerneslag livet ut, sier Aamodt.

Etterlyser omorganisering

Aamodt mener et bredt kompetanseløft og omorganisering er det som må til for å kunne gi et bedre behandlingstilbud til slagrammede.
– Helsemyndighetene må på banen. Vi må trekke temaet mer inn i skole og utdanning, ambulansetjenestene må oppjusteres og kompetansen må heves på de avdelingene som tar imot slagpasienter i Norge, sier hun.
Les mer om saken hos ABC Nyheter