– Norge har egentlig ikke et nasjonalt krisehåndteringssystem, sier forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) på Forsvarets Høgskole, ifølge ABC Nyheter.

Nå ønsker derfor Forsvaret Høgskole, Politihøgskolen og Høgskolen Innlandet å sette dette på den nasjonale dagsorden.

I slutten av april inviterte de eliten innen politikk, akademia og de ulike beredskapsgrenene til to dagers konferanse, der sistnevnte er vertskap.

– En ting er beredskap som begrep. Det er dette med samvirke vi setter spesielt fokus på, sier Eirik Rosø, som er leder for operativ seksjon på Politihøgskolen (PHS).
ABC Nyheter treffer ham og Magnus Håkenstad på PHS for å ta pulsen på norsk krisehåndtering. Med på skype fra Elverum er dekan Peer Jacob Svenkerud fra Høgskolen Innlandet på Elverum. Han har også ansvar for beredskapsstudiene der.

Ressursene som ikke fant hverandre

Samhandling i beredskaps-Norge er rett inn i kjernen av kritikken i 22. julikommisjonens rapport og ressursene som ikke fant hverandre. Og nå har beredskaps-Norge nettopp fått ny, flengende kritikk av riksrevisjonen og blitt debattert i Stortingets kontrollkomité.
Ifølge trioen er en av årsakene at de såkalte krisehåndteringsprinsippene man benytter kolliderer med hverandre, det er altfor mange kokker. I en sivil krise – for eksempel terror som ikke er utøvd av en fremmed stat - skal Justis- og beredskapsdepartementet samordne. Samtidig er det andre som mener at det er de som «eier» krisen.
– Det vanskelig er å få samhandling på tvers av sektorer. Det norske statsapparatet er veldig sektorinndelt. Man snakker om siloer – mye mer enn i andre land. Systemene skal fungere under påkjenning. Men for å sette det på spissen: Norge har egentlig ikke et nasjonalt krisehåndteringssystem, sier Magnus Håkenstad fra IFS, og utdyper:
– Staten vi har skal fungere på samme måte i fred og krise og krig. Det er lett å holde ting internt i sektoren når det er enkle saker. Men når det er ting som treffer flere sektorer på en gang – som kriser – skaper det alltid ekstra utfordringer, fordi Norge som stat er organisert slik den er.

Hvem eier krisen?

Kort forklart: Hver sektor har en statsråd på toppen, og ingen saker skal tilhøre mer enn en sektor. Går noe galt, må en statsråd ta ansvar for det. Det blir lagt vekt på: Hvem er det sin «mayday», hvem har ansvaret?
Rosø fra PHS sukker litt, og viser til at alle sektorene i tillegg har organisert seg ulikt.
– Det er utrolig hvordan et land på størrelse med Norge med fem millioner innbyggere har så mange lappetepper av ansvarsområder! I forhold til nødetaten klarer man ikke en gang å lage like grenser. Når det skjer en hendelse er det politidistriktet som har ansvaret. Men hvilket brannvesen kommer inn?

Les mer om saken hos ABC Nyheter