Hopp til hovedinnhold


Soldater ga bedre skadebehandling enn ambulansepersonell

Soldater med tre ukers førstehjelpskurs var bedre på å behandle skuddsår enn det ambulansepersonellet var. Men de brukte også lengre tid, skriver Forskning.no i en sak produsert og finansiert av Universitetet i Tromsø

Hvem er flinkest til å behandle alvorlig skudd- og stikkskader? Vernepliktige sanitetssoldater med tre ukers førstehjelpskurs eller ambulansepersonell?
Det var spørsmålet medisinstudent Sigurd Wisborg Blix ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, stilte seg før han satte i gang sin undersøkelse. Blix utførte undersøkelsen som en del av studiene.
Selv er han utdannet ambulansearbeider sivilt og medic gjennom Forsvaret. Med dagens trusselbilde i bakhodet, som for eksempel terrorangrep og daglige ulykker, testet han ut kunnskapene til sanitetssoldater i førstegangstjeneste og vanlige ambulansearbeidere.

– Kan vi dette?

– Det store spørsmålet er: Kan vi dette? sier Blix.
Han fikk med seg 30 ambulansearbeidere og 30 sanitetssoldater i undersøkelsen.
– Det er viktig å presisere at soldatene i undersøkelsen var 19–20 åringer med kun tre ukers førstehjelpskurs i bagasjen. Soldatene er dermed ikke spesialiserte sanitetssoldater med lang utdannelse, presiserer han.

To scenarioer

Alle deltakerne fikk to scenarioer. Den ene var å raskt finne fem stikkskader på en person som spilte pasient. Skadene var markert med kunstig blod på pasientens hud.
– Jeg la vekt på hurtighet og nøyaktighet. Jeg registrerte tidsbruk, antall skader de fant og også hvilke skader, sier Blix.
Pasienten i undersøkelsen hadde to lett synlige skader og tre vanskelige. Deriblant en på innsiden av låret, som er svært alvorlig. Pasienten kan raskt blø i hjel dersom en slik skade ikke behandles umiddelbart.

Hvem fant flest skader?

Det viste seg at soldatene var de som fant flest skader, gjerne alle sammen, mens ambulansepersonalet fant noe færre.
– Soldatene gjorde absolutt alt de hadde lært, som en drill. Men de brukte lengst tid, og de var ikke like kritiske til å prioritere undersøkelsespunkter, sier Blix.
Derimot så var ambulansearbeiderne raske. De prioriterte hva som måtte undersøkes, men de fant ikke like mange av skadene til pasienten.

Hvem behandlet skadene best?

Da Blix skulle teste hvor flinke de to yrkesgruppene var til å stoppe alvorlige blødninger, fikk «pasienten» en svineribbe med en skuddskade teipet fast i låret. Ribba hadde påmontert ledninger med blod – som representerte en arteriell blødning.
Blix forteller at slike skuddskader skal pakkes med bandasjer. Å bruke riktig pakketeknikk er svært viktig for å forhindre at en alvorlig skuddskade skal bli dødelig.
Les mer om saken hos Forskning.no