Hopp til hovedinnhold


Hva er det UNN frykter?

Pasientgrunnlaget for PCI-behandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge vil fortsatt være stort nok om også Nordlandssykehuset får opprette tilbudet, skriver Pål Martin Strand, administrerende direktør ved Nordlandssykehuset i Nordnorsk debatt.

Det mobiliseres nå mot Helse Nords administrerende direktørs forslag om etablering av PCI ved Nordlandssykehuset Bodø fra styreleder, adm direktør og det kardiologiske miljø ved UNN.

Ingebrigtsen siteres med «tror ikke at Tom Cato Karlsen har forstått kunnskapsgrunnlaget på dette området. Han har en svært spesiell tolkning. Vi har et solid fagmiljø og kjenner den internasjonale forskningen veldig godt» Og i AN den 16.februar «Det finnes ingen problem å løse».

Vi spør oss hvilket kunnskapsgrunnlag Ingebrigtsen mener å kjenne? Vi forholder oss til anbefalinger fra Norsk Cardiologiske selskap (NCS), retningslinjer fra European Society of Cardiology (ESC), og det norske hjerteinfarktregister mm. Er det slik at Ingebrigtsen mener at dette kan settes til side?

NSTEMI utgjør om lag 75 % av hjerteinfarktpasientene, ca. 500 pasienter i Nordland. Disse skal ikke ha trombolyse prehospitalt, dette er vi enige i. Derimot skal de, for å redusere risiko for hjertesvikt, ha PCI innen 24 timer (NCS og ESC) eller senest 72 timer som flere mener.

I nord får vi ikke dette til. Gjennomsnitt for Nord-Norge er 57 % innen 72 timer, skjevt fordelt: Nordland 30-50 %, Troms 80 %. I klartekst betyr dette at 250-350 NSTEMI-pasienter i Nordland i 2016 fikk en forhøyet risiko for hjertesvikt fordi de ikke fikk PCI tidlig nok.

Det samme gjelder et betydelig antall pasienter i Finnmark. Det er dette tilbudet UNN omtaler som «det finnes ingen problem å løse». Og om dette uttrykker styreleder ved UNN offentlig  «UNN Tromsø har koordinert og sikret denne behandlingen for Nord-Norge på en måte vi er stolt av.»

STEMI utgjør om lag 25 % av hjerteinfarktpasientene, ca. 200 av dem i Nordland. Flertallet skal ha trombolyse prehospitalt, etterfulgt av PCI innen 24 timer. 30 % av disse pasientene kan ikke få trombolyse av ulike årsaker.

Av de resterende 70 % vil en tredjedel ikke ha effekt av trombolyse. Dette betyr at trombolyse er et adekvat behandlingstilbud for ca 50 % av STEMI-pasientene, de øvrige 100 må ha rask tilgang til PCI. Det har ikke pasientene i Nordland nå. Dette selv om prehospital trombolyse er etablert ved Nordlandssykehuset.

Vi har ikke fremført at pasientskadene representeres ved død. Derimot har vi uttrykt tillit til at nasjonale og internasjonale standarder er satt nøkternt og ut fra pasienthensyn. PCI i Bodø vil frigjøre kapasitet ved UNN, slik at de i større grad kan ivareta behandlingen for hjerteflimmer (ablasjonsbehandling) i regionen.

Kapasiteten er for lav, og pasienter betaler dyrt for utenlandsbehandling.

Jeg mener PCI må etableres i Bodø. Det vil gi nødvendig geografisk nærhet ved NSTEMI for en befolkning på om lag 200.000 i Nordland, og ved STEMI for om lag 100.000. Dette er å etablere likeverdig tilbud som for befolkningen i Troms.

Med hvilken moralsk rett kan man motsette seg dette?

Les hele innlegget hos Nordnorsk debatt