Mindre og langsommere helikoptre og manglende ambulansejetfly i nord gir et dårligere helsetilbud til befolkningen, ifølge et innlegg i Tidsskriftet.
Vi takker fagdirektør Geir Tollåli i Helse-Nord og daglig leder i luftambulansetjenesten Øyvind Juell for svar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2016.
Det er nå også klart at det planlagte ambulansejetflyet med base i Tromsø er fjernet med et pennestrøk.
Flyet skulle gi et «kvantesprang» for beredskapen på Svalbard og et styrket tilbud til befolkningen i nord. I den offentlige utredningen Først og fremst slås det fast at det er behov for tiltak for å redusere geografiske forskjeller i det akuttmedisinske tilbudet «i en del av de minst sentrale områdene i landet», og at «det er behov for et nasjonalt løft for å sikre likeverdig kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden».
Lite tyder på at dette vil bli innfridd.
De nasjonale forskjellene i behandlingstilbud er allerede store. I 2015 fikk bare 20 % av pasientene med akutt hjerteinfarkt under 80 år i Helse Nord trombolytisk behandling innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/PCI innen 90 minutter. Til sammenligning fikk 46 % av pasientene i Helse Sør-Øst det.
Som konsekvens av at Helse Nord valgte mindre og langsommere helikoptre fra 2018, vil mange pasienter i nord få ytterligere, unngåelige systemforsinkelser på inntil 15 – 20 minutter før definitiv behandling på regionsykehusnivå.
Dagens tre sivile ambulansehelikopterbaser i Brønnøysund, Evenes og Tromsø opererer i et område som omfatter ca. 40 % av Norges fastland, med bare 10 % av befolkningen.
Forskjellene i beredskap og helsetilbud mellom befolkningen i nord og befolkningen i sør øker nå ytterligere – i strid med nasjonale politiske mål.
Les mer om saken i Tidsskriftet