Over 50 bydeler i Sverige er blinket ut som spesielt utsatte områder, hvor kriminelle nettverk har mye makt, og hvor lovløsheten råder. NRK var med da politiet ble angrepet.
I Sverige har det vært en kraftig vekst av såkalte utenforskapsområder – områder med høy arbeidsledighet og høyt frafall i skolen.
Mens det i 1990 var tre utenforskapsområder i Sverige, ifølge det svenske Folkpartiet, viser den siste beregningen, som er gjort av forsker og økonom Tino Sanandaji i 2012, at antallet har steget jevnt og trutt og økt til 186.
En politirapport den svenske Rikspolisen offentliggjorde i 2014, lister opp 55 av utenforskapsområdene som spesielt utsatte bydeler, hvor kriminelle nettverk har sterk innflytelse. De kalles «no go-zones».
Det er områder som har utviklet seg til parallellsamfunn, med stor grad av indre justis og kontroll.
– Det er lovløshet i deler av Stockholm-regionen nå, sier politiinspektør Lars Alvarsjø i Stockholms politiregion til NRK.
– Situasjonen er alvorlig. Det er noen områder der vi ser ut til å miste kontrollen. Politiet kan aldri akseptere at kriminelle grupper tar over kontrollen i noen boligområder, men det er faktisk slik nå i noen av områdene rundt Stockholm.

Angriper med våpen, steiner og håndgranater

Nær halvparten av de utsatte stedene, som Rinkeby og nabo-bydelene Tensta og Husby, ligger i Stockholm-området.
– Hva møter politiet i disse områdene?
– Vi møtes av steinkasting når vi drar ut på oppdrag. Det samme skjer med redningstjenester som brannmannskaper og ambulanser. De reiser aldri inn uten at politiet er på plass – kommer de først, stanser de utenfor området til politiet har sikret det, selv om de er på utrykning, sier Alvarsjø.
– Senest i forrige uke ble en politipatrulje beskutt. Det har også skjedd at noen har kastet håndgranat på patruljer. Den politibussen som ble utsatt for håndgranat-angrepet, var takk og lov pansret. Hadde den ikke vært det, hadde vi hatt et stort antall døde politifolk i den bussen.
Angrepene gjør at politiet aldri kan kjøre med bare én patrulje inn i de aktuelle områdene. De må være bedre rustet.
Sanandaji mener de farlige områdene viser at Sverige har mislyktes med integreringen.
– Innvandringen til Sverige har hatt positive sider, men også en del negative. Det har vært negative økonomiske og sosiale konsekvenser, ettersom Sverige har mislyktes med integreringen, sier Sanandaji.
Han peker på en negativ spiral: Når mange innvandrere kommer, blir de ikke godt nok integrert, har vanskelig med å få seg jobb, havner dermed i nedre del av den sosiale rangstigen, og gnisningene i samfunnet øker.
– Når andelen lavinntektsgrupper øker, øker også forskjellene og frustrasjonen i samfunnet. Sverige er det landet hvor ulikhetene har økt mest siden 1980-tallet, sier Sanandaji.
Han mener problemene med parallellsamfunn i Sverige har økt blant annet som følge av at det ikke har vært stuerent å debattere innvandringen.
– Det har vært tabu å peke på problemene. Man har feid problemene med utenforskap under teppet og kalt dem som snakker om dette, for rasister. Men hvem er det som sitter igjen med problemene? Det er ungdommene, sier Sanandaji.
Les mer om saken hos NRK