Varsko om «hvite biler»

– Det må stilles klare krav, fastslår Ola Yttre, leder i Ampy. Helsedirektoratet, Akuttutvalget og ny akuttforskrift snakker varmt om å løse ambulansetjenestens kapasitetsproblemer og samtidighetskonflikter ved å innføre transportambulanser, men uten å nevne spesifikke krav blir det et frislipp.

En av OUS ferske syketranpsortbil. Er blålys og sirener ok? spør Statens vegvesen. Foto: Anders Halden, OUS

En av OUS ferske syketranpsortbil. Er blålys og sirener ok? spør Statens vegvesen. Foto: Anders Halden, OUS

Tjenesten i Oslo og Akershus har allerede satt i gang. Fra 1. november ruller det tre syketransportbiler som skal avlaste akuttambulansene slik at de slipper å kjøre såkalte mørkegrønne turer hvor en pasient skal fra a til b uten at det trengs noen form for behandling eller overvåkning underveis.

Prehospitalt senter ved Oslo universitetssykehus bruker dette både som seniortiltak og juniortiltak. Det er ansatt ambulansearbeidere som har jobbet lenge og som har behov for en roligere tjeneste, og personell som har ambulansefag, men ikke har hatt lærlingtid. Det er også ansatt folk fra frivillige organisasjoner.

– Det snakkes i hele landet

– Vi er bekymret, fordi det snakkes om «hvite biler» i hele landet, men det blir ikke organisert på en god måte. Oslo har ikke noen krav om hvem som skal være på ambulansene. Forslag til ny akuttforskrift omtaler det litt, men det er ikke satt noen krav, sier Ola Yttre i Ampy.

Han jobber for tiden med et skriv om hva Ampy mener om den saken, og han har snakket med den assisterende ambulansesjefen i Oslo og Akershus.

– Det er mulig at det kan fungere uten krav i Oslo, i et område som kjører innenfor Ullevål og sykehusene i Oslo, men det vil ikke fungere ute i distriktene.

– Handler om tillit

Yttre mener at ambulansetjenesten de siste årene har opparbeidet seg en tillit som det er lett å miste ved å innføre hvite biler uten krav.

– De ser på oss som støttespillere og stoler på at de kan sende alle typer pasienter med oss. Min erfaring for eksempel fra Helseekspressen er at når legene finner ut at det ikke er satt krav til personellet, så vil de ikke sende pasientene med den. Det tok tre år før man fant ut at de måtte ansette enten ambulansearbeidere eller sykepleiere. Nå går de hver eneste dag og sparer ambulansetjenesten for mange transportoppdrag.

Redusert beredskap?

Yttre er også bekymret for at syketransportbiler kan gjøre at antallet akuttambulanser blir redusert.

– Når hvite biler tar seg av grønne turer vil kjøregrunnlaget gå veldig mye ned. Da vil kanskje ledelsen si at man ikke trenger så mye beredskap. Finner legene ut at det ikke er krav til personellet på syketransportbilene, så kanskje de ikke vil sende pasienter med dem, så vil de igjen ha slike oppdrag over i ordinær ambulanseberedskap igjen, som i mellomtiden er redusert.

«For ambulansetjenesten kan det fort bli et veldig langt tilbakeskritt»

Yttre liker ikke utviklingen. Han har fått telefoner fra fjern og nær, og det virker som alle vil starte opp med hvite biler på sin egen måte.

– For ambulansetjenesten kan det fort bli et veldig langt tilbakeskritt. Jeg er for avlastningsbiler, men også for krav slik at man ikke lenger kan stoppe på Statoil og ta med en hvilken som helst person som kan hjelpe med å transportere.

Ønsker fagarbeidere

I neste omgang ser Yttre for seg at disse hvite bilene blir lagt ut på anbud.

– Da vil legene våkne og si at pasienten ikke kan sendes med den transporten uten at man har en minimumskompetanse.

Så hva slags kompetanse ønsker Yttre seg?

– Jeg vil ha minimum en fagarbeider på en slik transporttjeneste.

Dette blir jo samme krav som det er til akuttambulanser i dag?

– Da er vi i en form for beredskap når vi er på veien, det må jo være med å telle litt.

Må forankres

– Det er dårlig at dette settes i gang uten at det er forankret hvilke krav man skal ha, sier Yttre. – Hvilke kriterier skal man bruke for at det skal bli en syketransport? Ville legen gått med på om AMK sendte en drosje med båre? Skjer det noe kommer vi rett ut i media.

Så hva med frivillige?

– Vi er redde for at de skal komme inn og skape skepsis innenfor sykehusveggene.

Da Yttre kjørte overflytninger Oslo-Lillehammer i privat ambulansetjeneste for ti år siden var det litt forskjellige folk som kjørte i starten. Etter hvert fikk de beskjed om å bemanne med ambulansepersonell.

– Jeg har vært med i 13 år, jeg har sett en stor forandring for å komme dit vi er i dag. Det kan slå dårlig ut å begynne med dette uten retningslinjer, avslutter han.

 

Fagforbundet:

– PÅ TIDE MED «HVITE BILER»

– Vi er positive til hvite biler. Vi er så få ambulansearbeidere her i landet at vi må se på andre løsninger. Vi kan ikke ha høykompetanse over alt, sier Atle Holberg Frey i Fagforbundet.

Det er et faktum at oppdragsmengden har økt år for år uten at antall ambulanser har økt i samme grad.

Samtidig er Frey klar på at det må settes noen rammer rundt det som alle kan stå inne for, med opplæring og seniorpolitikk.

– Oslo har starta opp nå, og det virker som det er rimelig greit.

Trenger avlastning

Frey snakker om at man må tilpasse kompetansen til pasientens behov, at det er god ressursforvaltning å bruke LEON-prinsippet (Laveste egnede omsorgsnivå), og at hvite biler kan brukes som en beredskap og som en rask og betydelig ressurs under større hendelser.

Han synes det er positivt at ny akuttforskrift tar opp hva som faller utenfor ambulansetjenestens ordinære oppdrag.

– Men det vil kreve svært tett samarbeid med ordinær ambulansetjeneste og at det settes krav til minimumskompetanse. Dette bør nedfelles i veiledere og retningslinjer til ny akuttforskrift.

Frey ser behovet for å frigjøre og avlaste ordinær ambulansetjenesten.

Framtidsrettet

– Vi er så få ambulansearbeidere her i landet at vi må bidra til å se på andre løsninger. Vi hører fra våre medlemmer at de gjerne vil bruke det de er utdannet til, og at det for mange grønne oppdrag i dag. Vi må være litt framtidsretta og se til andre land. England har egen transporttjeneste, og mange andre land. Det er bare noen få land som henger igjen.

Frey konstaterer at Fagforbundet rett og slett ikke er enige med Delta i spørsmålet om kompetanse på hvite biler.

«Det er bare noen få land som henger igjen»

– Det er ikke sånn at du må være sjuk for å ligge. Du kan være ferdigbehandlet, og må ligge av andre grunner. Det er mange oppdrag i dag som våre medlemmer definerer som «ikke-ambulanseoppdrag» og som er med på å svekke de akutte transportene, slik at dette ønskes velkommen av våre medlemmer.

Må bli enige om minimumskompetanse

Fagforbundet mener det bør utarbeides nasjonale retningslinjer eller veileder for eksempel for minimumskompetanse. Innenfor slike nasjonale retningslinjer kan tjenesten utformes basert på lokale og regionale behov. Altså er Fagforbundet enig med Delta om at det må tas en ordentlig diskusjon på hvordan en syketransporttjeneste skal bemannes og utstyres.

Statens vegvesen:

– Frislipp gir ulike modeller

Statens vegvesens Stein Erichsrud har hatt mange henvendelser på godkjenning av syketransportbiler, og anbefaler at helseforetakene blir enige om en enhetlig standard. Nå har alle forskjellige modeller.

I starten var det mange private som henvendte seg til Statens vegvesen for å få godkjent syketransportbiler. Taxinæringen så mulighet for et nytt inntjeningsområde. Nå er helseforetakene i startgropa, og syketransporttjenester ser ikke ut til å gå ut på anbud foreløpig.

Økonomiske hovedmotiver

– Oslo er i gang, og det fungerer sikkert bra, men hvorfor kjører de med blålys og varsling? Fordi de kan parkere fritt, får fri bompassering og kan kjøre i kollektivfelt? Jeg skjønner at de vil ha det, men dette var jo nettopp et forsøk på å lage noe annet. Så kan man jo argumentere med at dette er en ekstraressurs ved større hendelser, men hovedmotivet virker som det er rent økonomisk. Da kan man jo like gjerne ha en ambulanse? Blålys og sirener kan lett skape forventninger, tror Ericshrud.

Han konstaterer at de forskjellige helseforetakene ikke er enige om standarder seg imellom, og at det er mange modeller ute og går.

Gule syketransportbiler?

– Blålys og sirener er ikke intensjonen med å ha syketransportbiler. Det er nettopp at de ikke har utrykningsstatus og ambulansekompetanse hos dem som kjører som var et av poengene.

Noen vil gjerne ha gule biler, så slipper de å lakke eller foliere om gamle ambulanser, og argumenterer med at de lettere vil slippe fram.

– Men vil man egentlig at syketransportbiler skal kunne oppfattes som akuttambulanser?

– Bli enige!

Erichsrud er også klar på at vegvesenets rolle er å klassifisere, godkjenne og definere kjøretøy, men at de vil råde helseforetakene til å bli enige om en modell for farge og utstyr i stedet for flere.

– Østfold har en interessant modell hvor de vurderer å gå for en enklere form for bil som avviker helt fra utseendet til en akuttambulanse. De er inne på noe. Da begynner det å bli fornuftig, sier Erichsrud.

Print Friendly, PDF & Email

3 Comments

  1. Hva er det juridiske hjemmelsgrunnlaget for å registrere en bårebil?

    For en del år tilbake så hadde man drosjer med båreplass, men siden regelverket ble endret endte man opp med at det kun var ambulanser og handikaptransport som kunne ha liggende passasjerer (senere også endret til helseekspress). Jeg kan ikke se at kjøretøyforskriften på dette området er endret og finner derfor ikke hjemmelgrunnlag for kjøretøy med båreplass som ikke er en av foran nevnte.

    Hadde disse syketransportbilene var registrert som ambulanser så ville det vært hjemmel for å kunne ha båreplass, men da ville kravene om at disse skulle merkes med både ordet «AMBULANSE» og være i fargen RAL1016. Bilene som her benyttes vil ikke kunne komme inn under minibuss og dermed helseekspress. Er de registrert som handikaptransport? Neppe.

    Jeg spør derfor om hvilket hjemmelgrunnlag man her benytter?

    (Litt gravende journalistikk fra ambuanseforum – kom igjen…)

  2. Jens Leirvåg says:

    Synes det høres lite realistisk ut å ha hvite biler som «seniortilbud» til ambulansepersonell. Slik transport krever jo tunge løft, mye inn og ut av bilen etc… med andre ord, stor belastning på personellet. Støtter å få dette ut til private aktører som i mange andre land.

  3. Hei! Vi spurte Statens vegvesen og de svarte følgende:

    I samband med innføring av ny «Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil» (FOR 2012-07-05 nr. 817), opphørte den gamle «Kjøretøyforskriften» (1995 – 2012) mht. nyregistrering. I denne sammenheng ble dir. 2007/46/EF implementert i forskriften. Videre ble vedlegg XI i direktivet endret til vedlegg IV høsten 2012 hvor spesifikke ambulansekrav iht. EN – 1789 (unntatt medisinkrav) ble en del av 2007/46/EF. Dett medførte at vi fikk ny klassifisering av forskjellige ambulansetyper, Transportambulanser type A1 og A2, akuttambulanser type B og Intensivambulanser type C. Dette åpnet for registering av transportambulanser samtidig som spesifikt krav til farge og fagmerking gikk ut.

    Det er kun ambulanser som får transportere liggende personer på båre. Det er ikke begrensninger på hvem som kan registrere ambulanse, men for at den skal være avgiftsfri, må den inngå i et helseforetaks ambulansetjeneste.

    I dag kan man velge om man vil tilfredsstille den gamle kjøretøyforskriftens § 8-7 med spesifikke krav til farge, merking osv. eller om man vil tilfredsstille den nye forskriften med aktuelle vedlegg som EN – 1789 fullt ut. Man kan altså ikke blande de to forskriftene og plukke ut det som passer best.

    I og med at de hvite transportambulansene er over 3 år er de avgiftsfrie og da kan vi gjøre en typeendring til A1 eller A2 (2-båre), men fortsatt beholde klassifiseringen som ambulanse.

    Konklusjon og hjemmelsgrunnlag ligger altså i den nye s.k. bilforskriften og dir. 2007/46/EF med vedlegg.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*