Helsevesenet har fått mye skryt for innsatsen 22. juli i fjor. Men resultatene skyldes delvis tilfeldigheter, mener Norsk Luftambulanse,  skriver TV2 Nyhetene.
Les også Norsk Paramedicforening: Var helsetjenesten bra nok 22. juli? 
Norsk Luftambulanse peker på fem konkrete forhold som bidro til at helseinnsatsen ble bedre enn den ellers kunne ha vært:
* Geografi: Nærheten til Oslo gjorde responstiden kort. Hovedstaden har landets beste beredskap. Utøya ligger 15 minutter i flytid fra nærmeste luftambulansebase.
* Tidspunkt: Da bomben smalt klokken 15.26 var det vaktskifte ved ambulansetjeneste og sykehus. Det var derfor nærmere to fulle skift tilgjengelig. Personellsituasjonen hadde vært en helt annet om eksplosjonen hadde skjedd på et annet tidspunkt.
* Skadested: Fordi mange av de hardest skadde lå utilgjengelig til på en øy, ble det ikke overbelastning i redningsarbeidet. Mottak og prioritering av skadde på landsiden, passet med kapasiteten på mottaket.
* Tidsbruk: Den uavklarte situasjonen på Utøya medførte at helsearbeiderne fikk sjeldent god tid til å organisere seg og planlegge ressursbruken. Uten denne forberedelsen ville situasjonen trolig ha vært langt mer kaotisk.
* Kreativitet: Mannskapene fant alternative, men ikke optimale løsninger for kommunikasjon ettersom nødnettet ikke fungerte.

Påpeker feil

Norsk Luftambulanse mener Gjørv-rapporten tar feil når den påstår at det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for beredskap på alle relevante områder.
– De eneste tilgjengelige retningslinjene som finnes, kan ganske enkelt ikke benyttes for sammenhenger de trengs i. Nytt forslag til redningshåndbok har blitt sendt på høring flere ganger, senest i 2008, heter det i høringsuttalelsen som er undertegnet av generalsekretær og tidligere Sp-leder og statsråd Åslaug Haga samt administrerende direktør Syver Leivestad.
Også når det gjelder omtalen av utstyr og materiell, er organisasjonen kritisk.
– Kommisjonens rapport utdyper i for liten grad viktigheten av nok og riktig utstyr. Et sentralt lager på Gardermoen er dårlig egnet for katastrofer innenlands. Det er viktig at kommunene gis ressurser til oppbygging av rett materiell og tidsriktig katastrofeutstyr for å sikre beredskap, anføres det.
At luftambulansen ble innkalt fra helseforetak og frivillige aksjoner, slik rapporten beskriver, er bare delvis korrekt, ifølge Norsk Luftambulanse.
– Noen ble varslet, mens andre varslet seg selv. Det manglet kontroll og oversikt i AMK-sentralen over luftambulanseressursene, heter det i uttalelsen.
Organisasjonens innvendinger til rapporten minner om kritikken fra Nasjonal Paramedic Forening (NPF).
Les mer om saken hos TV2