Faremos dårlige rådgivere

Erfaringer fra andre land viser at felles nødnummer øker responstider og ressursbruk, skriver Guttorm Brattebø, ambulansesjef i Helse Bergen og Mads Gilbert, overlege i akuttmedisinsk klinikk ved UNN i et innlegg i Dagbladet.

Norsk helsevesen har jobbet grundig og systematisk de siste 25 åra med å bygge klare kommandolinjer, tydelige responsmønstre og systematisk kvalitetsutvikling. Vi bruker erfaringer høstet i hverdagens akuttmedisinske enkelthendelser og ulykker, storulykker og forskning. Vårt akuttmedisinske system kan vise resultater i verdensklasse for overlevelse ved traumer, hjertestans, hjerteinfarkt, nedkjøling etc. De høykompetente AMK-sentralene, døgnbemannede med minimum to faglærte operatører, sikrer befolkningen uhindret direktekontakt med helsepersonell via 113, og utrykning med nødvendige ressurser for å sikre akutt helsehjelp uten forsinkelser når det står om minutter og sekunder.

Justisdepartementets embetsverk har ikke gitt sin minister saklige argumenter for å presse gjennom «felles nødnummer 112», bare dårlig dokumenterte påstander om at befolkningen bare klarer å huske ett nødnummer. Dette er feil. Mens over 90 prosent av henvendelsene til politiets nødnummer 112 er tull og tøys, er forholdet det motsatte for medisinsk nødnummer 113 der ni av ti henvendelser dreier seg om reelt behov for akutt helsehjelp. Selv barnehagebarn vet at man får rask, profesjonell hjelp på 113. Forskning og erfaringer fra andre land viser at samlokalisering av nødetatene og «felles nødnummer» øker responstider og ressursbruk.

Les mer om saken hos Dagbladet

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.