En bøtte teaterblod gjør ikke historien om han som falt fra taket og måtte hentes av ambulanse interessant, skriver Dagbladets anmelder, som etterlyser the real thing, ikke rekonstruksjoner, og folkeopplysning direkte i programmet ikke bare på nettsidene til TV2.

Så vet man det. 

Bakgrunn: Alarm 113 på TV2 hadde premiere i går

"I denne norske dokuserien møter du mennesker som forteller om da de/en slektning ble akutt sjuk eller skadet, AMK ble ringt og ambulanse kom ulende. Det «nye» er at du får høre de ekte 113-opptakene. Historiene kryssklippes med rekonstruksjoner, og små intervjusnutter med respektivt helsepersonell. I kveld får du for eksempel historia om en stakkars kar som faller ned fra en stige og slår hodet alvorlig. Klart vi synes synd på ham og familien, men produsentene må tåle at vi vender tommelen ned såpass kraftig at vi nesten forstuer den.

Det er direkte provoserende at dette serveres uten et fnugg av førstehjelpsråd eller vettug info. I en episode får vi for eksempel se et spedbarn slutte å puste under feberkrampeanfall. Da får vi se «barnet» bli blått og høre den ekte mora på tråden skrike ut i sjokk. Vi får også høre beskjeden «dere må hjelpe ham å puste»," skriver anmelderen blant annet. 

Så kan man ta det onde med det gode, og se at i hvert fall anmelder ønsker mer fakta om hva folk kan gjøre i akuttsituasjoner før ambulansen kommer, eller man kan velge andre strategier.

Saken har for øvrig et diskusjonsfelt hvor også faglige ting blir diskutert. Enn så lenge forholdsvis saklige kommentarer fra de fleste. 

Les hele anmeldelsen i Dagbladet