Hopp til hovedinnhold


Hvor blir det av ambulansejournalen?

Et forskningsprosjekt som skulle se nærmere på dokumentasjon og behandling av pasienter utsatt for trafikkulykker fant at 28 prosent av pasientjournalene er vanskelige å finne i etterkant, og at det mangler dokumentasjon av essensielle opplysninger i en stor andel av ambulansejournalene.

Et forskningsprosjekt som skulle se nærmere på dokumentasjon og behandling av pasienter utsatt for trafikkulykker fant at 28 prosent av pasientjournalene er vanskelige å finne i etterkant, og at det mangler dokumentasjon av essensielle opplysninger i en stor andel av ambulansejournalene.

Forkortet artikkel fra Ambulanseforum nr. 6 2010

Les også: Rop etter standarder

Og: Katastrofetriage i Norge

Ønsker du å abonnere? Klikk her!

Da har vi et systemproblem?

Trine Staff holder for tiden på med en doktorgrad om trafikkulykker  og forebyggende arbeid i regi av SNLA.

Så hvorfor se nærmere på dokumentasjonen i etterkant, når det dreier seg om forebygging?

- Forsker man på dokumentasjon kan man evaluere tiltak og behandling, for så å måle hvilken effekt disse for eksempel har hatt på overlevelse, sier Staff.

Ambulansejournaler i bunker

Det har resultert i et stort stykke arbeid å gå tilbake og hente journaler fra 2005. Fremdeles mangler 28 prosent av bilambulansejournalene fordelt over hele fjøla. Det er ikke noen tjenester som skiller seg ut.

Fordi enkelte stasjoner vurderte det slik at de ikke hadde gode nok systemer for oppbevaring av pasientsensitive opplysninger, har noen tjenester valgt å legge ambulansejournalene inn på sykehusene.

- Der ligger de i bunker, ustrukturert fra 2000 til 2010. Det besluttet vi at var et funn i seg sjøl, forteller Staff.

Det er også ulike rutiner for hvordan man lagrer ambulansejournaler. Noen lagrer det på nummeret til bilen, og så skifter bilen nummer, uten at man har anledning til å gå inn og spore nummerendringene i etterkant. Da blir det også et problem å finne tilbake.

- Å arkivere ambulansejournaler etter AMIS-nummer virker som den mest fornuftige løsningen. På denne måten blir det enklere å koble data fra bil- og luftambulanse, samt AMK, sier Staff.

I stedet har en del av dataene til dette forskningsprosjektet rett og slett måttet bli samlet inn via innkomstjournalen, det vil si den muntlige rapporten ambulansepersonellet gir når de kommer inn.

Sju ambulansejournaler i ni fylker

I materialet var det også syv forskjellige ambulansejournalmaler å forholde seg til.  Sju forskjellige maler i ni forskjellige fylker. Et fylke hadde til og med to maler.

- For at man ikke skal ende opp med å sammenligne epler og pærer,  bør man bli enige om hva som skal dokumenteres, og på hvilken måte, mener Staff.

Så hvor havner man hen med denne forskningen?

- Primært er den første forskningsartikkelen i doktorgraden med på å argumentere for at det er et skrikende behov for en nasjonal ambulansejournal, det gjelder både for intern, regional og nasjonal kvalitetssikring, men også på grunn av forskningsmulighetene, sier Staff.

- Og man burde heller ikke måtte jobbe så hardt for å finne data, som det vi har gjort.