- Å så raskt som mulig å få passasjerne ut av bussen ved en busskrasj er det det absolutt viktigste for å kunne redde så mange liv som mulig, sier Ulf Björnstig, professor i kirurgi, som har brukt store deler av livet på skadepreventiv forskning.

SVERIGE: Det hender at skadde i busskrasj dør selv om de egentlig ikke hadde dødelige skader. Et ineffektivt redningsarbeide som tar lang tid, i kombinasjon med trykk mot brystkassen som gjør respirasjonsarbeidet tungt gør at de til slutt dør, forteller Ulf Björnstig.

Fra 50 til 9,5 minutter
Gjennom å effektivisere redningsarbeidet går det å minske tiden man bruker på å få ut de skadde.

En sammeligning mellom konvensjonelle metoder som vanligvis brukes av ambulansepersonell og redningstjeneste og metoder som er prøvd ut av Räddningsskolan i Sandö og Kunskapscentrum i Katastrofmedicin i Umeå viser at tiden kan minskes fra 50 til 9,5 minutter.

– Mulighetene for å håndtere situasjonen effektivt øker med muligheten til å få trent og tenkt etter på forhånd, sier Ulf Björnstig.

Som eksempel forteller han at den raskeste måten å få ut så mange som mulig av en krasjet buss som ligger på siden er gjennom et hull i taket på midten av bussen.

En stor bussulykke i året
– Vi testet flere avanserte verktøy for å sage opp hullet, men det viste seg at en enkel sirkelsag fra varehuset Jula var det mest effektive.

Ulf Björnstig forteller at det i gjennomsnitt skjer en stor bussulykke i året i Sverige.

– Tjue til seksti personer pleier å bli skadd, og opp til ni personer har avlidd i disse ulykkene, sier han.

Statistikken viser at risikoen er stor for at ulykken inntreffer på mindre steder der ressursene er små og kravet til effektivt er stort for at man skal kunne redde så mange liv som mulig.

Les mer om saken i Sjukhusläkaren, og se statistikk på svenske bussulykker