Sjansen for å overleve en hjertestans i Oslo er doblet på ti år. Langvarig forskning for å finne og forbedre de svakeste leddene i redningskjeden ligger bak, står det på forskning.no i en NTB-melding.

En ny studie viser at andelen pasienter som overlever hjertestans i Oslo er økt fra 7 til 13 prosent i løpet av en tiårsperiode.

Resultatene har vakt internasjonal oppsikt. På en konferanse i Dallas forrige uke utpekte europeiske og amerikanske gjenopplivingsorganisasjoner to forskningsprosjekter ved Oslo universitetssykehus som verdens viktigste innen feltet de siste fem årene.

– Det er selvfølgelig hyggelig med en slik anerkjennelse. Vi er veldig glade for at forskningen vår kan bidra til å redde liv og helse, og at mennesker fra land over hele verden også drar nytte av vår kunnskap, sier Kjetil Sunde, professor ved Oslo universitetssykehus.

Forskningsresultatene har ført til bedre behandling for pasienter i Oslo og resten av landet. Internasjonale retningslinjer for gjenoppliving blir også påvirket.

– Forskningen har bidratt til at vi i dag redder dobbelt så mange ved hjertestans som før, sier Sunde til NTB.

Svakeste ledd
De to prosjektene inngår i en rekke studier om den såkalte redningskjeden i behandlingen av folk med hjertestans, fra tidlig oppdagelse og varsling, brystkompresjoner og bruk av hjertestarter til sykehusbehandling.

Forskerne ved Oslo universitetssykehus har systematisk studert og forbedret de svakeste leddene i denne redningskjeden. Totalt er rundt 200 artikler publisert fra forskningsgruppen siden 1994.

– Oslo universitetssykehus har en av verdens ledende forskningsgrupper på dette området. Vi ser en klar sammenheng mellom vårt arbeid og de forbedringene vi har hatt i Oslo, sier Sunde.

Vanlige folk bidrar
Det første leddet i redningskjeden er lekfolk. Det er viktig at folk lærer seg å kjenne igjen symptomer, kontakter 113 tidlig, samt at de raskt kommer i gang med brystkompresjon, sier Sunde.

– Nordmenn flest er gode i hjerte- og lungeredning. Langt flere lekfolk starter med gjenoppliving enn i de fleste andre steder i verden. Når i tillegg kvaliteten til ambulansepersonell, samt sykehusbehandlingen etter hjertestans har blitt betydelig bedret, ser vi denne positive effekten på overlevelse, sier Sunde.

Funksjonsnivået ved utskrivelse og etter ett år har også blitt betraktelig bedret over denne tiårsperioden, og svært mange av overleverne vender tilbake til et normalt liv.

Les hele saken på forskning.no