100.000 kan oppleve AMK-problemer

Store språkvansker er et vanlig fenomen når det ringes til nødtelefonen i Norge, mener klinisk kommunikasjonsekspert.

Siste: Analyserer AMK-samtaler

Det sier seniorrådgiver Arild Aambø ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (Nakmi) til Nettavisen. Aambø har over 20 års erfaring med klinisk kommunikasjon innen familiebehandling, og var tidligere fungerende leder av Nakmi.

Les også: Fylkeslegen oppretter tilsynssak i Tøyensaken

På Nettavisen: «Bare send en jævla, forpult ambulanse!» Fylkeslegen vil ha svar på følgende: Hva forsinket ambulansen? Hvilke trusler gjorde at politiet ble tilkalt? Vurderte helsepersonellet hos AMK situasjonen på en faglig tilfredsstillende måte. – Vi skal vurdere om trusselbildet samsvarte med reaksjonen i saken, sier fylkeslege Petter Schou til Nettavisen.

Bakgrunn: Varsler full AMK-gjennomgang etter ambulansebråk

Han mener at hendelsen på Tøyen den 3. januar setter fokus på kommunikasjon til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Da familien til Døndu Tulum (63) ringte AMK-sentralen tok det lang tid før hun fikk hjelp.

Hva som gikk feil er foreløpig ikke klart, men kommunikasjonsproblemer mellom AMK og familien kan ha vært en medvirkende årsak. Ambulansepersonellet kontaktet politiet fordi de følte seg truet, mens familien sier de aldri fremsatte trusler i nødsamtalene.

Loggen i Tøyensaken

20 prosent sliter med språkproblemer
– Når slike saker dukker opp så følger vi det med argusøyne. Men disse problemene er nok langt større enn de sakene som får fatale utfall, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en stor andel av Norges over 500.000 innvandrere sliter med språkproblemer i møte med helsevesenet. I en undersøkelse fra 2006 svarte 13 prosent av de kvinnelige innvandrere og 7 prosent av de mannlige innvandrere at de trengte tolkehjelp ved legebesøk. Undersøkelsen ble gjennomført blant første- og andre generasjons innvandrere som hadde vært i Norge i mer enn to år.

I tillegg kommer andre utlendinger som ikke faller inn i gruppen «innvandrere», og innvandrere som har vært i Norge i mindre enn to år.

– Dermed blir det et forsiktig anslag at 50.000-100.000 mennesker er i risiko for i visse situasjoner å ikke godt nok kunne formidle sitt behov for hjelp når de ringer AMK. Dette gjelder helsevesenet generelt, men konsekvensene kan bli store nettopp i nødmeldingstjenesten, sier Aambø.

Trenger mer ressurser for å komme fram til strategier
Problemet har vært kjent lenge, og i 2007 startet et prosjekt for å bedre kommunikasjonen mellom AMK og personer med dårlige norskkunnskaper.

– Det jeg tror er viktig å formidle er at dette er reelle problemer. Det er vanskelig og det har et betydelig omfang, og skal det bli fortgang i arbeidet med å finne egnede løsninger må det mer ressurser til enn det Nakmi disponerer i dag

– Vi vil heller ikke finne snarlige løsninger. Dette er problemer som tar tid å løse. Vi vet heller ikke hvor langt vi kan komme i å løse problemer som grunner i at folk snakker ulikt språk. Det vi prøver er å komme fram til er strategier som gjør at misforståelsene blir så få og så små som mulig, sier Aambø og legger til:

– Det jeg tror er viktig å formidle er at dette er reelle problemer. Det er vanskelig, har betydelig omfang, og skal man få fortgang i å løse dem må man bevilge større midler til forskning på området.

Les hele saken på Nettavisen

Les også: – AMK har problemer med minoriteter

Tyrkisk UD krever Tøyengransking

Anmelder politi og AMK

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.