Bannerannonse

Ambulansehistorikk


Ruth Ryste.

Ruth Ryste.

– Etter vår vurdering bør man ikke opprette noen autorisasjonsordning for ambulansepersonell, sa sosialminister Ruth Ryste på konferansen Ambulanse 79.

I ”gammeltida” til Ambulanseforum ble det utgitt bare fire eller fem numre i året. Her er et knippe utdrag fra forskjellige numre i 1979 og 89.


Fra Ambulanseforum nr. 6 2009

Lyst til å abonnere? Trykk her!


For 30 år siden. Ambulanseforum 1979

Nr. 1. 1979

Utdanning av ambulansepersonell – psykiatriske aspekter
9 timers kurs: Betydningen av å være ærlig, direkte, vennlig, bestemt og høflig er spesielt understreket.

Transportabel hjerte-/lungemaskin
Den livreddende maskinen veier bare 11 kg og kan anvendes hvor som helst.

Munn-til-maskemetoden – farlig teknifisering?
Er munn-til-maskemetoden en farlig teknifisering av munn-til-munnmetoden, og innfører Lærdal sin bilpute en ny og mer komplisert metode for kunstig ventilasjon?

Nr. 2 1979

Kom ambulansene fram i vinter?
Ambulanseforum er interessert i å få reaksjoner fra ambulansepersonell på problemer i forbindelse med utøvelsen av tjenesten i vinter på grunn av brøyteberedskapen.

Lystgass i svenske ambulanser
Lystgass kan i fremtiden brukes som smertestillende middel i svenske ambulanser.

Nr. 3 1979

Sosialminister Ruth Ryste på AMBULANSE 79:
Etter vår vurdering bør man ikke opprette noen autorisasjonsordning for ambulansepersonell. Den vil ikke i seg selv tjene noe formål når fylkene får en bedre organisert ambulansetjeneste med etablert opplæringstilbud. (…) 90 prosent skal nås med ambulanse innenfor et tidsrom på 50 minutter fra varsling har funnet sted. Det gjenstår ennå mye før dette er en realitet for alle deler av landet.

Nr. 4 1979

Bilulykker: Dra ikke ut den skadede
Det må nu legges mer vekt på å fjerne deler av bilen fremfor å dra den skadede ut av vraket. Den som uttaler dette til Sundsvalls Tidningen er Karl-Axel Wallmann-Carlsson ved Eksjö sykehuset i Sverige. Bakgrunnen for uttalelsen er at bilførere/passasjerer med ryggskader i opp til 40% pådrar seg en forverret skade i forbindelse med frigjøring.


For 20 år siden.  Ambulanseforum 1989

Nr. 1 1989

Hardere miljø rundt utrykningspersonell
Miljøet rundt ambulansesjåførene hardner til, i de større byene står overdoser på dagsorden, knivstikking og skytedramaer hører ikke lenger til sjeldenhetene, og ofte kan det oppstå farlige situasjoner på utrykning.

Water Jel – superprodukt eller humbug?
”I de fleste tilfeller gir det dårligere kjøleeffekt og derved dårligere førstehjelp enn vann. Vann er velkjent, lett tilgjengelig og vesentlig billigere,” sier overlege Jan Hygen ved plastikk kirurgisk avdeling på Telemark Sentralsjukehus.

Nr. 2 1989

Billigere og bedre brannvarsling med færre alarmsentraler
Det er mulig å spare inntil 100 millioner kroner i året ved å rasjonalisere brannvarslingen i Norge. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) mener at det kan gjøres ved å redusere antall brannalarmsentraler i landet fra i overkant av 180 til ca. 50.

Direktoratets målsetting er at det over hele landet skal kunne meldes brann over telefonnummer 001 til en regional alarmeringssentral. Dette vil gi publikum en bedre og enklere brannvarsling, samtidig som selve alarmtjenesten kan bli mer profesjonell og sikrere rent teknisk sett. (…) vårt naboland Sverige dekker hele landets befolkning på vel 8 millioner mennesker gjennom 19 alarmsentraler.

Anti-sjokk-buksa – hvor står vi i dag?
Jeg er ikke i tvil om at korrekt bruk av den har reddet mange norske liv og vil gjøre det også i framtida. (…) Jeg tror anti-sjokk-buksa er kommet for å bli. Men den må brukes med fornuft etter grundig opplæring og bare når det virkelig er behov for den.

Nr. 3. 1989

Prisverdig prosjekt om akuttmedisin
Fylkeskommunene fikk fra 1. januar 1986 ansvaret for ambulansetjenesten. Det kan se ut som om organiseringen av ambulansetjenesten i mange fylker er kommet forholdsvis kort, både administrativt og faglig.

200AF_4_89Nr. 4 1989

Ambulansekjøring i krigsområde Yalalabad – Afghanistan
Ambulansene var utstyrt på en helt annen måte enn det vi er vant til her hjemme i Norge. Her hadde man stort sett tenkt på at transporten fra Yalalabad og over til Peschavar var veldig humpete og farefull, slik at utstyret bak i ambulansene stort sett besto av en svær skumgummimadrass som dekket hele gulvflaten. (…) Det var ekstremt stygge skader som vi fikk inn fra fronten. (…) Det er en kjensgjerning at krigen i Afghanistan vil fortsette så lenge russerne fortsetter å gi våpen til regjeringssoldatene.

Medisinsk nødmeldingstjeneste
Fra 1. juli fikk fylkeskommuner og kommuner ansvar for å planlegge og drive egen nødmeldingstjeneste. Det skal etableres en felles nasjonal nødmeldingstjeneste etter samme modell som er under oppbygging i Hordaland.


Print Friendly, PDF & Email
Tags: ,

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.