Mer om: 330-skvadronens redningshelikopteranskaffelse

Kronikk fra et helseperspektiv: Framtidens redningshelikoptre – når større ikke er bedre

Les også: Blir nye 330-helikoptre ubrukelige på land?

Marius Rehn, lege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tidligere redningsmann på Sea-King redningshelikopter.
Andreas Krüger, lege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tidligere redningsmann på Sea-King redningshelikopter.

SIDEN 1973 HAR Forsvarets Sea King-helikoptre vært fundamentet i norsk redningstjeneste.

Disse pålitelige og allsidige redningshelikoptrene har så langt gjennomført over 28.000 redningsoperasjoner eller akuttmedisinske oppdrag.

Inntil videre…
Gjennom lang og tro tjeneste har redningshelikoptrene bidratt til at det akuttmedisinske helsetilbudet også eksisterer i alle våre vær-utsatte og sparsomt befolkede distrikter.

Sea King-helikoptret var i begynnelsen bemannet av leger med varierende akuttmedisinsk kompetanse. Den akuttmedisinske utviklingen har siden den gangen kommet lengre, og i dag blir alle Sea King-pasienter ivaretatt av erfarne anestesiologer.

Enn så lenge.

Lukket høringsrunde
Anskaffelsesprosessen av nye redningshelikoptre har pågått lenge og har nå fått et nytt navn; NAWSARH.

I disse dager pågår en lukket høringsrunde der premissene for fremtidens norske redningshelikoptertjeneste legges. Ett av kjernespørsmålene er: Skal vi kjøpe svært store spesialiserte sjøredningshelikoptre - eller skal vi videreføre det akuttmedisinske flerbrukskonseptet? Hvor ofte er det et reelt behov for ekstrem sjøredningskapasitet?

Det frigitte beslutningsgrunnlaget bærer preg av scenariotankegang. Teoretiske krav veies tyngre enn operative erfaringer gjort over tre tiår.

Allsidighet versus spesialisering
De rendyrkede maritime redningshelikoptrene har enorm flyrekkevidde og stor transportkapasitet. Samtidig vil evnen til å redde svært mange - svært lang til havs - sannsynligvis gå på bekostning av evnen til å utføre allsidige landbaserte redningsoppdrag. Jo større helikoptret er, desto mindre er samtidig muligheten til å lande ved norske sykehus.

Ved å redusere flerbrukskapasiteten, svekkes det akuttmedisinske distriktstilbudet sterkt. Vi finner ingen offentlig tilgjengelig konsekvensanalyse.

Uten erfarne leger?
Når helikoptrene blir så store at de sjelden kan brukes til annet enn maritim redning, vil oppdragsmengden minske betydelig.

Vil norske anestesileger akseptere å sitte uvirksomme på vakt? Vil samfunnet dekke kostnadene av en slik ineffektiv ressursutnyttelse? Hvor lang tid vil det gå før våre redningshelikoptre igjen er bemannet av vernepliktige uerfarne leger? Er det akseptabelt at det akuttmedisinske distriktstilbudet reduseres til fordel for teoretiske maritime redningsbehov?

Les hele innlegget i Dagens Medisin: Rykk tilbake til start!