Når samtalen hos legen sporer av, blir pasienten mer syk – og legene får klager. Leger som ikke kommuniserer bra får mer klager, og man kan se allerede på legestudiet om de vil bli en som får mye klager eller ikke. Kommunikasjon og psykologi utgjør en brøkdel av studiet.

Et kraniebrudd hos en toåring som ikke oppdages, en sukkersyk som sendes til apoteket for å eksperimentere med insulinsprøyter, en som får hjerneslag, men bedømmes til å være utsatt for oksygenmangel i et møtelokale.
For helsevesenet er slike historier ambassadører fra helvete.

Halvparten av alle klager kunne vært unngått
Kanskje har legen hatt liten tid, kanskje har pasienten opplevd legens svar som dårlig, ufølsomt eller galt i situasjonen. Kanskje har legen bare glemt å forklare. Uansett viser internasjonale undersøkelser at dårlig kommunikasjon ikke bare betyr beklemte følelser, dårlig dialog har også en målbar effekt på pasientens faktiske helbred.

Og så klager de. Enten til systemet. Eller til hverandre. Pasientklagenemnda i Danmark vurderer det slik at bortimot halvparten av alle klager kunne vært unngått med bedre dialog mellom pasient og lege.

Over dobbel risiko for klager
En stor undersøkelse av 14 canadiske forskere påviste i 2007 en direkte sammenheng mellom en dårlig ”kommunikasjonseksamen” på legestudiet og risiko for å få klager senere i karrieren.

Forskernes konklusjoner i JAMA, Journal of American Medical Association, var entydige: Allerede i studieårene kan man peke ut de legene som vil bli forfulgt av klager. Så enten bør man styrke kommunikasjonsundervisningen – eller sortere vekk de som gjør det dårlig på kommunikasjon allerede i legestudiet.

Ute av takt med tiden
Utdannelsen er ikke i tråd med det pasientene forventer i 2009, mener Peter la Cour, psykolog og selv tidligere lærer på legestudiet:

- Mange leger er ikke gode til å snakke med folk, men de er det ikke i kraft av sin utdannelse. Den kompetansen er nærmest ikke-eksisterende i pensum – og det er en katastrofe. Mennesker er ikke bare brekte ben eller lavt blodtrykk. Det blir et samfunnsproblem; Vi utdanner leger som vi ikke vil ha, og som vi ikke kan bruke til noe, sier La Cour.

Begynner bra, ender dårlig
Bo Møhl, leder av Rikshospitalets psykiatriske klinikk og også tidligere lærer på medisinstudiet istemmer:

- Vi vet fra undersøkelser at unge leger faktisk er mer empatiske og bedre til å snakke med mennesker i begynnelsen av studiet, enn når de er ferdige. Det er fatalt. De læres til å kun se etter det organ de skal ”ta seg av” men mister blikket for hele mennesket og de psykososiale reaksjoner, sier Bo Møhl.

Les hele saken i Berlingske: Syg dialog

Les også: Vi uddanner læger, samfundet ikke vil have

Og: Dialog kan fjerne patientklager