Helsedirektør Bjørn Inge Larsen vil nå ta styring i nødnettprosjektet.

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skriver Larsen at han er blitt varslet om at innføringen av nytt nødnett blir ytterligere vesentlig forsinket ut over den toårsforsinkelsen som allerede har oppstått.

Han skriver også at det er problematisk for Helsedirektoratet å sitte i en ansvarlig posisjon uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen direkte. Et felles og moderne nødnett mellom brann, politi og ambulanse skulle allerede ha vært i drift.

Men flere uforutsette problemer har ført til både utsettelse og høyere pris. Nå varsles ytterligere en ny forsinkelse, og det gjør at helsedirektør Bjørn Inge Larsen nå vil ta over en del av styringen med prosjektet som har en pris på mer enn 3,6 milliarder kroner. Sist uke bevilget Stortinget 110 millioner kroner ekstra til nødnett.

Inn i ledelsen

–Det oppfattes som nødvendig at de involverte departementer og etatsledere i en slik situasjon aktivt går inn i ledelsen av prosjektet for å bidra til nødvendig styring og fremdrift, heter det i brevet.

Det er Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) som styrer etableringen av nødnett i dag. DNK ble opprettet nettopp for den oppgaven. –Er dette et forsøk på å vingeklippe DNK? –Nei, men når vi har et prosjekt som blir så mye forsinket, så må vi endre styringen av det, sier Larsen.

Hensikten med det nye nødnettet er å erstatte dagens tre alarmtelefoner med ett nett der blålysetatene også kan kommunisere med hverandre i et avlyttingsfritt samband. Det kan de ikke i dagens nettverk. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2004, og forutsetningen var da at det nye nødnettet skulle være i landsdekkende drift innen 2009.

Uklar tidsplan

Men de tekniske løsningene har vist seg å være mer komplisert enn forutsatt, spesielt innenfor helsesektoren. For politi har utbyggingen fungert langt bedre.

Den siste forsinkelsen skal skyldes problemer ved AMK og legevaktsentralene, og det er ikke avklart når problemene blir løst.

–Vi har ingen fremtidsplan som vi kan forholde oss til, og det er en veldig vanskelig situasjon å være i, sier Larsen. –Hvilke konsekvenser har forsinkelsene for brukerne? –For syke som bruker alarmtelefonen, så har det få konsekvenser, for vi har et nødnett som fungerer i dag.

Men det begynner å bli gammelt og slitt, og hvis ikke et nytt nødnett snart blir klart, så må vi bruke penger på å vedlikeholde det. Det ønsker vi ikke å gjøre, sier Larsen. Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon sier han er positiv til forslaget fra helsedirektøren og at han ser behovet for å jobbe tettere.

– Opplever DNK dette som forsøk på vingeklipping av etaten? –Nei, ikke på noen måte. Vi oppfatter at brukerne ønsker å komme tettere på, og det tror jeg er et godt forslag, sier Lyngstøl.

Nye forhandlinger

Det pågår nå forhandlinger mellom DNK og leverandøren Nokia Siemens der både tidspunkt for ferdigstillelse og pris er sentrale. Og ekspedisjonssjef Andreas Disen i Helse- og omsorgsdepartementet sier det ikke vil bli gjennomført noen endring av prosjektorganisasjonen mens disse forhandlingene er i gang.

– En eventuell endring vil komme først etter at resultatet av forhandlingene er klart. Da vil vi kunne sette opp en ny timeplan for når prosjektet skal bli ferdig, sier Disen.

Les hele saken på Aftenposten.