Hold beina på bakken

Bilambulanser er i mange tilfeller like effektiv, og tryggere. Foto: Live Oftedahl

Bilambulanser er i mange tilfeller like effektivt, særlig vinterstid, og også tryggere. Foto: Live Oftedahl

Luftambulansehelikopter er dårlig egnet som akuttberedskap vinterstid. Bare bilambulanse kan garantere at befolkningen i innlandskommuner får et bra nok tilbud i akuttsituasjoner året rundt, står det i Tidsskriftets leder.

Les hele lederen her

Bakgrunn: Luftambulanse fungerer dårlig på vinteren

Ambulansehelikoptrene kan ikke fly uten å se landskapet, og i kaldt vær ikke fly gjennom skyene uten at rotorbladene iser. Hvordan kan dette forbedres?

Instrumentinnflyvning til forberedte helikopterlandingsplasser i Norge vil kreve en ekstra pilot og oppvarmede rotorblad. Da kan oppdrag til de forberedte landingsplassene gjennomføres under nesten alle værforhold.

Slike helikoptre er imidlertid kostbare og oftest større. Dette medfører for eksempel at helikopteret ikke alltid kan lande tett ved trafikkulykker.

Bilambulanse viktigere
Det er derfor mye som tyder på at bilambulansene er viktigere for å opprettholde sikker tjeneste til befolkningen enn en utbygging av ambulansehelikoptrene. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste fraråder at ambulansehelikoptrene brukes som påskudd til å bygge ned bilambulansene.

Nord i Nordland, der over 70 % av befolkningen bor i kommuner som i praksis aldri benytter seg av helikopterets ambulansetjeneste, er bilambulansetjenesten og kommunehelsetjenestens akuttmedisinske kompetanse viktig.

En ny rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at «legevaktslegen kjøres av ambulansearbeider i en utstyrt og uniformert bil i store legevaktdistrikter. En slik løsning fremmer legevaktslegens mulighet til å delta i akuttsituasjoner, fremmer legens tilgjengelighet i helseradionettet og øker sikkerheten ved legevaktsbesøk».

Konkurrerer på tid
La oss igjen ta situasjonen sør i Nordland som eksempel: Der er det legevaktlege og ambulansebil både i Trofors og Hattfjelldal. Transporten til Mosjøen der det er anestesilege, indremedisiner og kirurg i døgnvakt, tar henholdsvis en halvtime og én time.

Ambulansebil med anestesilege eller anestesisykepleier fra Mosjøen vil kunne bringe tilsvarende kompetanse som ambulansehelikopteret ut til pasienten i innkommende ambulansebil og konkurrere på tid. Det forventes et lavt antall nødvendige utrykninger. Siden det er bestemt at kun planlagte kirurgiske inngrep skal gjøres ved Helgelandssykehuset Mosjøen, vil anestesilegen sjelden komme i samtidighetskonflikter med viktigere arbeid på sykehuset.

En slik bilutrykningstjeneste vil ha kortere responstid og er dessuten sikrere. Risikoaspektet kommer man dessverre ikke utenom. Antall helikopterulykker i USA avtok i mange år, som i Norge, men økte igjen fra 1,7 per 100 000 flytimer i 1997 til 4,8 i 2004. Nå diskuteres det igjen om flere pasienter kunne fraktes i bilambulanse.

Kan ta hånd om de fleste oppdrag
I Stavanger-området , som riktignok er tettere befolket, er det interessant å merke seg at man ikke kunne vise forskjell i reddede leveår om legen rykket ut i bilambulanse eller i ambulansehelikopter .

Bilambulansers og legevaktlegers akuttmedisinske potensial kommer dessverre lett i bakgrunnen av det spektakulære ambulansehelikopteret. Om helsepersonell og helsepolitikere i større grad fokuserte på det medisinske innholdet, ville man dels se at størstedelen av helikopteroppdragene er transport uten avansert behandling, dels at kommuneleger og lokalt tilpassede bilambulanseløsninger kunne tatt hånd om de fleste oppdragene. Dette viser Haug og medarbeideres artikkel med all mulig tydelighet.

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.