Blir nye 330-helikoptre «ubrukelige» på land?

Framtidens militære redningshelikoptre bør ikke være så store at de ikke egner seg for majoriteten av redningsoppdragene de utfører i dag, mener Andreas Kruger og Marius Rehn i Norsk Luftambulanse. Foto: Wiki Commons, US Navy.

Når Sea King skal erstattes: Vil framtidens militære redningshelikoptre bli mest til havsbruk i framtiden? Foto: Wiki Commons, US Navy.

330-skvadronen skal ha nye helikoptre,  og kravspesifikasjonene er blant annet at de skal kunne utføre redningsoppdrag langt til havs. To tidligere redningsmenn fra 330-skvadronen roper varsku. Kravene kan gjøre framtidens helikoptere uegnet til å utføre mange av dagens oppdrag.

Andreas J. Krüger (34) og Marius Rehn (35), nå leger/forskere i NLA, har skrevet en kronikk som har stått i VGs papiravis, og fått et oppslag om saken der også.

Blogg: Framtidens redningshelikoptre, når større ikke er bedre
VG-kronikk: «Framtidens redningshelikoptre, når større ikke er bedre» (pdf)

Se oppslag i VG: Frykter at pasienter skal blåse bort (pdf)

Les også innlegg i Vesterålen Online: Trygg prosess for nye redningshelikoptre, av Ingrid Heggø, Stortingsrepresentant for Ap og medlem av justiskomitéen

De mener at om ikke flere kommer på banen i saken og man ikke får laget en konsekvensutredning, kan Norge fort ende opp med en helikoptertype med egenskaper som ikke egner seg til mange av de redningsoperasjonene det brukes til i dag.

Flere bør engasjere seg
Kravene kan altså svekke det arbeidet norsk redningstjeneste til daglig driver med.

– NRK-serien om 330-skvadronen viser situasjoner hvor pasientene ville blitt blåst ned av fjellet før en stor maskin med sterk rotorvind fikk heist ham ut, sier de to.

De er overrasket over at talsmenn for majoriteten av  pasientgruppene ikke er på banen: Trygg trafkkk, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Turistforeningen, fjellklatrere.

Overkill
– Den største delen av oppdragene for 330-skvadronen er redning i fjell, skjærgården, akutt syke hjertepasienter, for tidlig fødte barn, eller å evakuere skadede fra vanskelig tilgjengelige områder i Norge. Ikke oppdrag langt til havs.

Kravet om at Seakingene skal kunne plukke opp 555 km fra land er en overkill i deres øyne:
– Fra redningstjenestens start i 1972 er det gjennomført 28.200 oppdrag – og aldri ett oppdrag av den typen som dette kravet dekker, sier Krüger og Rehn til VG.

Print Friendly, PDF & Email

4 Comments

  1. 1)Særlig på Bannak er det blitt fløyet mange oppdrag med refuel på Bjørnøya og Hopen, på grunn av for kort rekekvidde. Om man hadde hatt 600++km operasjonell rekkevidde, ville tiden ha blitt forkortet betydelig. Et eksempel er en tur til Hopendjupet, på rundt 1700km. Og ikke minst «rekordturen» på 3148Km som 330 skvadronen framhever. Senest 5 og 6.juni 2009, fløy Sysselmannens «SuperPuma» hasteoppdrag over til Grønland, totalt 2230km, rundt 1000km uten refuel. Tidligere er det blitt tatt lignende turer til Franz Josefland. I vår nye økonomiske sone har Norge idag svært mangelfull redningstjeneste, da ingen helikoptre har rekkevidde hit. Jeg har vanskelig for å ta det seriøst at det ikke er et viktig behov for maskiner som har rekkevidde til disse områdene.
    Utsagnet om at det siden 1972 ikke har vært behov for maskiner som kan fly 575Km og returnere med endel personer, er i beste fall misvisende.

    2)Ved SAR oppdrag vet en ikke alltid hvor en skal – SEARCH. Om du kan fly en time eller to ekstra kan det være avgjørende. Dette gjelder selvsagt også i fjellet. Alle nyere typer redningshelikoptre kan ha utvidet søketid i forhold til SeaKing, men noen peker seg jo ut. Av de aktuelle typene er det EH101 som har lengst endurance, dette er ikke omstridt. Jeg sier ikke at det er uproblamtisk å velge 101, men det kan knapt være noe ulempe å kunne fly lengre…

    3) Forvaret har ved noen anledninger fløyet med SeaKing på Svalbard på oppdrag. En flyr HVER gang over såkalt «Point of no return» opp dit. Da er en helt avhengig av refuel på Bjørnøya. Klarer en ikke å lande der, kan det ende med ditch. EH101 klarer strekket med god margin uten refuel, det gjør ikke S92 eller NH90 så langt jeg kan se.

    4) EH101, S92 og NH90 kan refuele på fregattene. NH90 kan nok imidlertid bli sertifisert til å lande under høyere bølger. Også refuel uten landing, kan støttes på alle typene. På kystvaktskipene er det vel noe verre for EH101. Det er klart at også en del skipsdekk ikke er sertifisert for maks vekt til EH101, men under operasjonelle forhold er dette trolig ett mindre problem (da vekten avtar når man kommer ut til det aktuelle skipet). D-avstanden er ikke så veldig forskjellig. Men her er det vel fordel til NH90, og kanskje i noe grad S92 etter mine, personlige vurderinger.

    5) Downwash
    De testrestultene jeg har sett, indikerer ingen betydelig forskjell i downwash på EH101, S92 eller N90. Det er individuelle forskjeller, blandt annet forskjellige «soner». Jeg ser fram til at Norsk Luftambulanse og forfatterne klargjør hvilke resultat en baserer uttalensene på, særlig etter å ha understreket: «Frykter at folk kan blåse bort». Og gjerne suppler med statistikken som viser hvor ofte/sjelden downwash er ett tema.

    6) Redning på fjellet
    Det vises til 80 redningsoppdrag med heis på fjellet. Mener NLA og artikkelforfatterne virkelig at EH101 ikke kunne ha klart disse oppdragene? I så tilfelle imøteser jeg de simuleringene som viser dette. Men jeg er forsåvidt enig i at ett mindre helikopter somregel er å foretrekke. Dette først og fremst på grunn av rotor-diameter. SeaKing og EH101 har omtrent identisk hovedrotodiamter. I forhold til stabilitet, kan jeg ikke se at det skulle være så veldig stor forskjell. I forhold til manøvrering er det ofte ett forhold mellom power og vekt, EH101 har vel relativt god ratio her? Tror dere virkelig ikke at en EH101 klarer å nå steder i fjellveggene som «Lysebotn Camping» når SeaKing klarer det? Hvilke andre steder mener dere NH90/S92 vil klare å hente/levere folk som EH101 ikke skulle klare?
    Diameter main rotor:
    Seaking 18.90m
    EH101 18.59m
    S92 17.71m
    NH90 16,3m
    (Merk: varierer noe ut fra valg av rotorblader/modellvalg).

    Det jo er interessant at det kommer et initativ fra noen av NLAs lege/redningsmenn, begge med bakgrunn fra forsvaret. Skulle tro det kanskje var mer aktuelt å høre fram dem som faktisk flyr?

  2. Beklager, men EH101 som redningshelikopter blir bare ren galskap. Det er greit nok at endurance og rekkevidde er et viktig moment, men størrelsen og bruksområdene er langt viktigere. Om endurance blir et problem har dessuten hverken Sikorsky eller NHI noen som helst problem å lage en tilpasning med feks 20% ekstra rekkevidde (og slike tilpasninger er helt vanlig på slike type ordre), så å bruke det som et hovedargument for EH101 faller på sin egen urimelighet.

    Hvordan skal man kunne forsvare 50%+ ekstra driftsutgifter på et langt større helikopter som mesteparten av tiden kommer til å frakte enkeltpersoner og bli brukt til søk? Finnes det noen statistikk som tilsier at størrelsen til Sea King har vært et avgjørende problem? Og per i dag er det allerede problemer med at Sea King ikke kan lande hvor det hadde vært ønskelig, og 2.6 m mindre rotordiameter har virkelig mye å si når man jobber nært en fjellside!

  3. EH101 er en svært dyr løsning, både i ansaffelse og i drift. Erfaring fra Danmark og tildels Canada har vist at driftskostnadene har vært svært mye høyere enn forventet. Tilgjengelighet (operativitet)har også være svært langt fra de krav og mål som er satt. Noe av dette kan og vil bli rettet på, men maskinen er komplisert å vedlikeholde. Maskinene er tung, over 15 TMTOW. Dette har skapt mange nye utfordringer, som bæreevne på landingsplasser, downwash (må bruke så lang «slinglende» at det faktisk er vanskelig å observere hva som foregår nede. Danske crew på EH101 savner Seakingen!
    Kanskje man skulle vurdere kriteriene nok en gang!

    Men ikke tenk på Osprey, totalt uegnet!
    :-)

  4. Interessant å se at størrelsen igjen er et tema. Når Sea Kingen i sin tid ble bestilt vær det nærmest «krig» i enkelte miljøer, da disse hevedet at Sea King var altfor store til norske forhold, og ikke ville klare å utføre aksjoner f eks på fjellet. Et kjøp av et slikt helikopter var intet annet enn en skandale. Historien har vel vist at noen her tok feil…

    Down-draft er interessant. EH 101 har omtrent samme rotordiameter som Sea King, men veier opptil 50% mer – hva betyr dette for down-draft? Danskene utførte ganske omfattende tester på de forskjellige helikoptrene de vurderte som arvtaker til sine gamle S-61, spesielt opp mot down-draft. Det de fant ut var at dette ikke var noe operativt problem. Enig med «Maysene» i at det skulle være artig å få se dokumentasjon som underbygger påstandene til Krüger og Rehn vedr down-draft problematikken.
    Forøvrig så er det ikke et problem i dag at Sea King ikke kan lande hvor som helst pga størrelsen. Riktignok er Sea King større enn luftambulansene, men luftambulansene kan heller ikke lande hvor som helst. Kan ikke Sea Kingen lande på et skadested bruker de heisen og heiser ned lege, rednmann og evt andre redningsarbeidere de måtte ha med på oppdraget. Det skal være bra kronglete før Sea Kingen ikke får bistått på et redningsoppdrag.

    Men nye redningshelikoptere, det må vi ha. La imidlertid ekspertene ta seg av valget (NAWSARH), og ikke ens egne preferanser og følelser.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.