330-skvadronen skal ha nye helikoptre,  og kravspesifikasjonene er blant annet at de skal kunne utføre redningsoppdrag langt til havs. To tidligere redningsmenn fra 330-skvadronen roper varsku. Kravene kan gjøre framtidens helikoptere uegnet til å utføre mange av dagens oppdrag.

Andreas J. Krüger (34) og Marius Rehn (35), nå leger/forskere i NLA, har skrevet en kronikk som har stått i VGs papiravis, og fått et oppslag om saken der også.

Blogg: Framtidens redningshelikoptre, når større ikke er bedre
VG-kronikk: "Framtidens redningshelikoptre, når større ikke er bedre" (pdf)
Se oppslag i VG: Frykter at pasienter skal blåse bort (pdf)

Les også innlegg i Vesterålen Online: Trygg prosess for nye redningshelikoptre, av Ingrid Heggø, Stortingsrepresentant for Ap og medlem av justiskomitéen

De mener at om ikke flere kommer på banen i saken og man ikke får laget en konsekvensutredning, kan Norge fort ende opp med en helikoptertype med egenskaper som ikke egner seg til mange av de redningsoperasjonene det brukes til i dag.

Flere bør engasjere seg
Kravene kan altså svekke det arbeidet norsk redningstjeneste til daglig driver med.

- NRK-serien om 330-skvadronen viser situasjoner hvor pasientene ville blitt blåst ned av fjellet før en stor maskin med sterk rotorvind fikk heist ham ut, sier de to.

De er overrasket over at talsmenn for majoriteten av  pasientgruppene ikke er på banen: Trygg trafkkk, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Turistforeningen, fjellklatrere.

Overkill
- Den største delen av oppdragene for 330-skvadronen er redning i fjell, skjærgården, akutt syke hjertepasienter, for tidlig fødte barn, eller å evakuere skadede fra vanskelig tilgjengelige områder i Norge. Ikke oppdrag langt til havs.

Kravet om at Seakingene skal kunne plukke opp 555 km fra land er en overkill i deres øyne:
- Fra redningstjenestens start i 1972 er det gjennomført 28.200 oppdrag – og aldri ett oppdrag av den typen som dette kravet dekker, sier Krüger og Rehn til VG.