Et nytt lovforslag fra Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre at helsepersonell fra hele landet i teorien vil kunne titte på pasientjournalen din. Datatilsynet, Statens Helsetilsyn og til dels Legeforeningen er skeptiske, skriver VG.

Les hele saken i VG: Regjeringen åpner opp pasientjournalen din

Les også: Endringer i helseregister - og helsepersonelloven

Danmark: - E-journaler er til stor hjelp i akutte situasjoner

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen vil sikre at pasienter får bedre behandling ved norske sykehus, da de mener dagens system i verste fall koster liv.

VG Nett har skrevet tidligere at akuttleger i enkelte tilfeller må operere på pasienter uten å vite om livsviktig informasjon fordi de ikke uten videre har tilgang på pasientjournaler fra andre sykehus og fastlege.

Dette forandres nå. Likevel vil de nye endringene også gjøre at mange flere vil kunne hente ut sykdomsopplysninger elektronisk til alle som ikke spesielt har motsatt seg dette.

- Den eneste sperren er integriteten og taushetsplikten til den enkelte. Ikke det at helsepersonell ikke er godt trent, men vi mener at tilgjengeligheten til informasjonen blir i største laget, sier avdelingsdirektør i Datatilsynets juridiske avdeling, Kim Ellertsen.

- Snoking kan spores
Ellersten frykter at økt tilgang også kan føre til økt snoking.

I lovforslaget som er fremmet for Stortinget kommer det frem at også Statens Helsetilsyn motsetter seg lovendringene, og også Legeforeningen har uttrykt en viss skepsis.

Statssekretær Ketil Lindseth sier derimot til VG Nett at elektronisk åpenhet til pasientjournaler mellom forskjellige sykehus og helseinstitusjoner tvert i mot kan føre til mindre snoking.

- Vi er opptatt av de samme tingene som Datatilsynet, men de må slutte å spre frykt for noe som vil bli et mindre problem nå enn det har vært tidligere, sier Lindseth.

Han begrunner dette med at man i en elektronisk journal vil kunne spore opp og ha oversikt over nøyaktig hvem som har sett på den, kontra de gamle papirjournalene som ikke røper hvem som har bladd i dem tidligere. Dette vil kunne ha forebyggende effekt, tror regjeringen.

Dagens system går utover liv og helse
I tillegg mener man at dagens ordning er uholdbar.

- Når mennesker kommer inn akutt på sykehus er det snakk om minutter og sekunder, men det kan i verste fall ta lang tid før opplysninger kommer. Jeg som politiker kan ikke ta ansvar for et system som går utover pasientens liv og helse, sier Lindseth.

Han trekker frem Oslo som tidligere har vært et skrekkeksempel:
Før sammenslåingen av Aker, Rikshospitalet og Ullevål sykehus ved nyttår ville ikke det ene sykehuset automatisk vite noe om pasientinformasjon som var samlet inn ved et av de andre sykehusene, selv om dette fantes lett tilgjengelig elektronisk.

Syv mistet jobben etter snoking
Regjeringen understreker at alle regler knyttet til taushetsplikt for helsepersonell opprettholdes.

- Det forslaget vi har lagt frem endrer ikke disse reglene, det vil være like strengt i den nye loven som i den forrige, men nå vil man kunne spore snoking, sier Lindseth.

VG skrev nylig at syv ansatte i helse-Norge har mistet jobben etter utstrakt journalsnoking, et område der det antas å være store mørketall.

Datatilsynet mener at tillitsforholdet mellom pasient og behandler er essensielt, men stiller spørsmål ved hvem som nå blir ansett som behandler når den nye endringen trer i kraft.

- Hvem er behandler her, er det hele helse-Norge? Man må sikre at det er den som behandler den enkelte pasient som har tilgang til dette, for ellers uthuler man tillitsforholdet mellom pasient og behandler, sier Ellertsen.

- Taushetsplikten utvannes
Den norske legeforening er enig i formålet med endringene, men er likevel skeptiske. Dette skrev foreningen til departementet i forbindelse med høringen:

«I jo større grad det åpnes for direkte tilgang til opplysninger uten kontroll fra den som har nedtegnet opplysningene, i desto større grad utvannes taushetsplikten» skriver foreningen til departementet.

Likevel er det flere instanser innen helsevesenet som støtter regjeringen, blant annet Helse Midt-Norge.

«Det faktum at registrene i dag er digitale gir muligheter for styring av personvern og tilgjengelighet, selv om vi i dag ikke kjenner løsningene», skriver det regionale helseforetaket.

Vil samle journalene
Ifølge Lindseth er det i dag et problem at man ofte får flere journaler - en hos fastlegen og en på sykehuset, og blir man overført et nytt sted får man gjerne enda en ny journal der.

Regjeringen ser nå for seg et system der man har såkalte kjernejournaler, der den viktigste informasjonen oppbevares elektronisk.

Det er også ansett som en ekstra sikkerhet fra regjeringens side at all informasjonen oppbevares ett sted, fremfor at det finnes flere kopier på forskjellige institusjoner.

- Alle pasienter har rett til gode og trygge tjenester, uansett hvor i helsetjenesten de får behandling og oppfølging. Det betyr at helsepersonell som trenger det, må ha tilgang på de pasientopplysningene som er nødvendig for å yte gode tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding.

Pasientopplysninger skal være tilgjengelig hos fastlegen, i helseinstitusjoner og når pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten, står det videre i meldingen.