Bakterie funnet i mange krybbedødstilfeller

Illustrasjonsbilde: Wikipedia Commons

Illustrasjonsbilde: Wikipedia Commons

Krybbedød er tøffe oppdrag i ambulansetjenesten. Ny norsk forskning viser at 30 prosent av barna som døde i krybbedød i årene 1993-2004, hadde magesårbakterien helicobacter.

Les hele saken i Aftenposten: Denne kan bidra til å løse krybbedødgåten

Se artikkel og programmet Puls: Bakterie kobles til krybbedød

Les også: Kommunikasjon med krybbedødsrammede (fagartikkel Ambulanseforum nr. 6 2008)

På 1980-tallet hadde Norge over 100 plutselige og uforklarlige barnedødsfall pr. år – 142 på det høyeste i 1989. Så fikk foreldre beskjed om å snu barna fra mage til rygg. Og stadig flere kvinner kuttet ut røyken under svangerskapet. Antall dødsfall sank radikalt.

Nå er vi nede i 15 – 25 dødsfall pr. år.

Men spørsmålet gjenstår: Hvorfor dør disse barna?

Forsker og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen mener å ha kommet flere skritt nærmere en forklaring.

Han har undersøkt bæsjebleiene til et stort antall barn. I avføringen til 30 prosent av barna som døde plutselig og uforklarlig i de første levemånedene, fant han magesårbakterien helicobacter. Bare to prosent av de friske barna var angrepet av denne bakterien.

Trolig genfeil

– Når barna skal ut av mors mage med hodet først, møter de plutselig morens bakterieflora. Man finner bakterien helicobacter hos 40-50 prosent av alle nyfødte barn. Men så kvitter de seg med den, og etter to-tre uker finner vi bakterien hos bare to prosent av barna.

– De barna som ikke klarer å bli kvitt bakterien, har trolig en feil i immunforsvaret – og denne feilen beror igjen på en genfeil. Siden bare en liten del av immunforsvaret er virksomt mot bakterien helicobacter, kan vi være langt mer målrettet enn før når vi nå forsøker å finne den eksakte feilen, sier Stray-Pedersen.

Bakterien er neppe den direkte årsaken til at barna dør.

– Sannsynligvis er den bare en indikasjon at barna har en medfødt sårbarhet, understreker han.

Målretter søket

– «Snart har vi det», sier du?

– Ja, vi er i hvert fall kommet mange skritt nærmere et svar, ved at vi kan konsentrere vårt søk til en skarpt avgrenset del av barnets immunsystem, sier han til Aftenposten.no.

– Hvordan kan dine funn bidra til å berge liv? Skal man genteste alle spedbarn?

– I hvert fall ikke foreløpig. Testing av alle barn ved én måneds alder ville gitt 1200 positive svar – altså to prosent av 60.000 barn. Av dem ville bare 5-10 dø i krybbedød. 1190 foreldrepar hadde dermed fått beskjed om at barnet har høy risiko for krybbedød, uten at de nødvendigvis har det. Derfor må vi finne genfeilen først. Da kan vi genteste spedbarn, sier Stray-Pedersen.


Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.