Hopp til hovedinnhold


Hvorfor bruker mange innvandrere legevakt i stedet for fastlege?

- Innvandrere benytter i stor grad legevakt istedenfor fastlege i de første fem-ti årene de er i Norge. Mange av dem vet ikke at de har en fastlege, sier Ursula Goth som jobber med doktorgrad om fastlegeordning og legevakt.


Ursula Goth


- Innvandrere benytter i stor grad legevakt istedenfor fastlege i de første fem-ti årene de er i Norge. Mange av dem vet ikke at de har en fastlege, sier Ursula Goth som jobber med doktorgrad om fastlegeordning og legevakt til Dagens Medisin.

Les hele saken i Dagens Medisin: Bruker legevakt i stedet for fastlege

Hun har jobbet innen prehospitale tjenester og primærhelsetjenesten i inn- og utlandet i flere år, blant annet ved legevakt, er utdannet sykepleier og siviløkonom, og  har en master innen internasjonal offentlig helse.

På legevakten så hun at majoriteten av pasienter var innvandrere. - Rundt regnet er syv av ti pasienter innvandrere. De to største gruppene er polakker og ikke-vestlige innvandrere som har vært i Norge i en periode på mindre enn fem-ti år, sier Goth.

Får fastlege etter seks måneder
Hun påpeker at alle innvandrere blir tildelt fastlege kort tid etter at de har kommet til Norge.
Det er sammensatte årsaker som fører til at innvandrerne ikke benytter seg av fastlegen. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere, er manglende informasjon den viktigste grunnen til at de ikke benytter fastlegen, mener Goth.

- Mange av dem vet ikke at de har en fastlege. De får ikke informasjon om fastlegeordningen på sitt morsmål, sier Goth.

Ukjent med fastlege
De fleste ikke-vestlige innvandrere vet ikke hva begrepet fastlege innebærer. Goth påpeker at fastlegenes rolle når det gjelder forebygging og oppfølging, er helt naturlig for nordmenn.

En annen årsak til at mange ikke-vestlige innvandrere søker til legevakten, er manglende forståelse for hva som haster.

- Nordmenn og vestlige mennesker vet at man er syk iblant, og at det oftest går over. Vi vet hva man bør oppsøke lege for. Denne grunnleggende forståelsen har ikke ikke-vestlige innvandrere. Derfor oppsøker de legevakten mye raskere enn nordmenn, og de har ofte ikke tålmodighet til å vente til de får time hos fastlegen, sier Goth.

Hun understreker at dette ikke gjelder for psykiatri; der er de sene med å oppsøke lege.

- De har liten tro på at en lege kan hjelpe dem hvis de føler seg triste, sier Goth.

Mister forebygging
Hun er bekymret for disse innvandrernes helse. - De mister den forebyggende biten av helsetjenesten. I Norge stiger kostnadene enormt i sykehusene. Dermed blir forebyggingen ekstremt viktig, slik at sykdommen ikke utvikler seg så langt at pasientene havner på sykehus, sier Goth.

Dessuten har legevakten ikke tolk.

- Dermed forstår pasientene ofte lite av hva som blir sagt. De har problemer med å få med seg at de må fullføre antibiotikakuren selv om de føler seg bedre. Og der de egentlig skulle ha blitt fulgt opp av fastlegen, kommer de isteden tilbake til legevakten dersom de har spørsmål, sier Goth.

Man må ta ansvar for å lære dem systemet, sier Goth. 

Overrepresentert

Direktør Endre Sandvik ved Legevakten i Oslo bekrefter at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert ved Legevakten.

Han har inntrykk av at mange av disse innvandrerne i tillegg benytter seg av fastlegen.

- De har altså et dobbeltbruk av helsetjenester. Tidligere forskning har vist at ikke-vestlige innvandrere benytter seg av primærhelsetjenester tre ganger så mye som nordmenn, sier Sandvik.
Sandvik tror at store kulturelle forskjeller gjør at ikke-vestlige innvandrere søker raskt til lege, spesielt når barna er syke.

- En afrikaner med et barn som har periodevis høy feber, tenker raskt på malaria. Når et barn har diaré, tenker han på dysenteri. De er redde for at de skal miste barnet sitt. Når de får vite på legevakten at dette er ufarlige symptomer i Norge, blir de beroliget, sier Sandvik.

Man jobber også med problemet med tolketjenester, og her kan en profesjonell tolketjeneste per telefon være en løsning.