Kommentar til ambulanseanbudssaken

30. januar melder Helse Midt-Norge at det blir ny anbudsrunde i de 30 kommunene Inntrøndelag Ambulanse og NTS leverer ambulansetjenester i dag.

“Et godt omdømme avhenger av hvor god du er til å løse ditt juridiske og moralske ansvar”, heter det.

Moralsk versus juridisk korrekt
Noen ganger går ikke det juridiske og moralske ansvaret hånd i hånd. Det kan ha vært et dilemma for Helse Midt-Norge i den prosessen som har vart siden anbudsrunden om ambulansetjenester i Midt-Norge startet sommeren 2007.

I første omgang kan det virke som Helse Midt-Norge fokuserte mest på det moralske ansvaret, – det at de har plikt til å levere gode prehospitale tjenester til befolkningen i Midt-Norge, og den moralske plikten til å bevilge nok penger til at ambulansedriverne man har valgt kan drive tjenesten forsvarlig uten å gå med underskudd.

Men så kom jussen i veien. Ut fra de uttalelser avgåtte direktør i Helse Midt-Norge Jan Eirik Thorstensen ga til media, kan det tolkes slik at den moralske plikten overfor de utvalgte driverne og befolkningen kom først, og at de juridiske vurderingene i anbudsprosessen fikk andreprioritet.

Dette fikk Helse Midt-Norge svi for blant annet av media og av de andre anbyderne som tapte anbudet, og som både varslet og gikk til søksmål.

Fra grøft til grøft?
Etter Thorstensens avgang, i kjølvannet av Kvale-rapporten som konkluderte med at en rekke feil var begått i anbudsprosessen fra Helse Midt-Norges side, og Bjørn Eriksteins overtakelse som administrerende direktør, virker det som Helse Midt ble svært opptatt av å gjøre prosessen videre juridisk korrekt.

Dermed fikk Helsebygg Midt-Norge juridisk bistand fra advokatfirmaet Haavind Vistle for å se nærmere på anbudsprosessen nok en gang. De konkluderte med at ekstrabevilgningene til IA og NTS er å anse som ulovlig statsstøtte og i strid med EØS-reglementet. Dermed ble disse ekstrabevilgningene stanset over nyttår.

Resultatet var at både IA og NTS sin drift går med underskudd. Partene i saken har deretter gitt uttrykk for at de er i forhandlinger og dialog. I realiteten kan det virke som Helse Midt-Norge har spekulert i at driverne skal si opp kontraktene, slik at de ikke vil stå juridisk ansvarlig ved å si opp kontraktene selv.

Eller de har nok en gang valgt forhandlinger på kammerset, slik at de skal slippe rettslige etterspill fra dagens drivere.

I mellomtiden belastes alle som jobber i Inntrøndelag Ambulanse og NTS med fremtidig jobbusikkerhet.

Dermed har det hele trukket ut noen uker, før driverne selv har kommet til den konklusjonen at det ikke er økonomi i å drive med dagens bevilgninger? Eller har de kommet til et forlik med Helse Midt-Norge på kammerset?

Utfall ut fra utvalgskriterier
Refleksjonene om det moralsk og juridisk korrekte har en grunnforutsetning: Helse Midt-Norge er underveis i prosessen overbevist om at de har valgt de beste driverne, ut fra en rekke kriterier, og derfor godtar de ytterligere forhandlinger før papirene er endelig underskrevet.

I Kvale-rapporten går det fram at en innstilling som nummer en i et evt nytt anbud med de samme parametrene er sannsynlig for Inntrøndelag Ambulanse, både når det gjelder pris og kvalitet. Mens NTSA sannsynligvis ikke ville blitt innstilt som nummer en med dagens pris. Dermed ville et nytt anbud med de samme utvalgskriteriene gjort at Inntrøndelag Ambulanse mest sannsynlig fremdeles ville blitt valgt som leverandør, mens for NTS er dette mer usikkert.

Fagforening og omdømme
Bakgrunnen for alt ståket er de ansattes krav om høyere lønn. Derfor vil det også være et fagforeningsaspekt ved at det blir nye anbud i regionen. For vil de som vinner anbudet kunne tilby den samme lønnen som IA og NTS gir i dag?

Omdømmet til Helse Midt-Norge kommer uansett ikke styrket ut av denne saken etter de valg, bråvendinger og håndtering av ekstern kommunikasjon som er foretatt i løpet av prosessen.

Kortene holdes tett mot brystet, og mangelen på åpenhet gjør at det hele virker mer suspekt enn det kanskje egentlig er?

Print Friendly, PDF & Email

Comments are closed.