Utdanning

Ambulanse-ansatte på etterutdanning: Kjell Einar Lie (fra venstre) i Porsgrunn, Lucie Finseth ved Sykehuset Helgelandskysten og Sykehuset Innlandet og Knut Anders Saglien fra Dokka. (

Nytt studium kan bidra til å redusere vold, tvang og bruk av politi

Ambulansen ankommer sykehuset med en pasient med realitetsbrist. Ambulansearbeiderne har observert pasienten og kan gi relevante opplysninger om symptomer og tilstand, etter å ha tatt videreutdanningen i prehospitalt psykisk helsearbeid.

Publisert Sist oppdatert

Det er målet til ambulansearbeider Knut Anders Saglien på Dokka, ambulansearbeider Kjell Einar Lie i Porsgrunn og Lucie Finseth ambulansearbeider og paramedic ved Helgelandssykehuset og Sykehuset Innlandet.

Finseth jobber i tillegg ved akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ved Oslo universitetssykehus.

Var først i Norge

De er tre av 27 deltakere på videreutdanning i prehospitalt psykisk helsearbeid. Dette var den første utdanningen i sitt slag i Norge da den startet i 2020. Utdanningen skjer hos NTNU i Gjøvik i samarbeid med Sykehuset Innlandet.

Målgruppe er ansatte på legevakter, ambulanser og AMK-sentraler. Deltakerne i år, som de to første årene, kommer fra nesten hele landet.

Utdanningen skal gjøre de ansatte tryggere i møtet med pasientene. Slik skal de også kunne gjøre en bedre jobb.

– Når vi skal overlevere pasienten til spesialisthelsetjenesten, er det nyttig og viktig at vi kan gi mest mulig relevante observasjoner om pasienten. Slik kan neste behandlingsledd raskere sette i gang god behandling, sier Saglien, Lie og Finseth.

– Faget er i utvikling

– Fagområdet prehospitalt psykisk helsearbeid er i utvikling. Det har imidlertid ikke vært en vesentlig del av utdanningene til ansatte innen det prehospitale feltet, altså ansatte som møter pasienten før de legges inn på sykehus. Disse ansatte har som regel hatt mest oppmerksomhet på akutte somatiske tilstander som for eksempel hjerteinfarkt og håndtering av ulike skader ved ulykker.

Det sier fagansvarlig og førsteamanuensis Hege Kletthagen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.

Vil bli en sterkere stemme

Dette bekrefter de tre studentene og ambulansearbeiderne vi møter under en pause i en forelesning om psykose.

– Mitt inntrykk er at flere pasienter enn før har psykiske lidelser. Det er viktig at vi har bedre kompetanse, det er jo ikke alltid pasienter med psykiske lidelser har blitt møtt med en god måte, sier Kjell Einar Lie.

Videre utdyper han at de kanskje kan vi bli en sterkere stemme i helsevesenet for dem.

– Sykdomsbildet deres er ofte sammensatt. Jeg tror utdanningen kan gjøre meg bedre i stand til å gjenkjenne de ulike symptomene på ulike psykiske tilstandene. Dette kan gjøre at mottakende enhet kan forberede seg bedre, og kan komme fortere på sporet av rett oppfølging når de overtar, sier Knut Anders Saglien.

Kan få ned bruk av tvang

– Dette kan i noen tilfeller være blant de dårligste pasientene. Å møte dem på en bedre måte kan bidra til å få ned vold, tvang og bruk av politi, sier Lucie Finseth, som legger til:

– En pasienttransport i Nordland, hvor jeg jobber, kan ta opptil fem-seks timer. Da er det nyttig å ha et bedre kunnskapsgrunnlag når vi snakker sammen på en så lang tur.

Et mål med videreutdannelsen er at deltakerne skal jobbe mer kunnskapsbasert. Det vil si at erfaringskunnskap og brukerkunnskap i kombinasjon med rammene de ansatte jobber innenfor kombineres med forskningsbasert kunnskap.

For eksempel hvordan de kan benytte miljøterapi, samtalemetoder og kunnskap om sykdom i kombinasjon med forskning fra spesialisthelsetjenesten.

Flere vil lære mer

– Det er en økende interesse for fagområdet psykisk helse, bare de fire-fem siste årene er antall henvendelser fra prehospital tjeneste for å lære mer om dette økt betydelig, sier psykiater Ljubica Glumac, overlege på Ahus og psykiatrisk legevakt i Oslo kommune.

Hun foreleser om psykose for studentene.

– Psykose er noe av det vanligste når pasienten har virkelighetsbrist og en bisarr adferd. Kunnskap om pasientens oppførsel, og å ha rette holdninger og en empatisk forståelse, er da viktig. Det er også sentralt å vite hva slags opplysninger som er mest relevant å formidle til lege. Ambulansetjenesten har begrensede rammer å jobbe innenfor, sammenlignet med sykehus eller en legevakt. Hva skal man da prioritere for eksempel i en akutt situasjon klokken 03? er noe av det Glumac snakker om.

Et mål med videreutdannelsen i prehospitalt psykisk helsearbeid ved NTNU er at deltakerne skal jobbe mer kunnskapsbasert. Fra venstre fagansvarlig Hege Kletthagen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik, rådgiver Knut Anders Brevig i Sykehuset Innlandet og psykiater Ljubica Glumac på Ahus. (Foto: Bjørn Kvaal, NTNU)

Deltid i ett år

Utdanningen er på deltid over to semestre. Det er to eksamener. Videreutdanningen er på 15 studiepoeng.

– Oppdrag knyttet til psykisk sykdom øker, og arbeidet krever innsikt, kunnskap og evne til samarbeid, sier rådgiver Knut Anders Brevig i Prehospitalt psykisk helsearbeid i Sykehuset Innlandet (SI).

SI hadde blant annet en egen ambulanse som ble brukt ved oppdrag knyttet til psykiske helsetilstander.

Erfaringene herfra førte til at SI startet opp nye videreutdanningskurs, og altså et eget tilbud i samarbeid med NTNU. Halvparten av studieplassene er for ambulansepersonell ansatt i SI. De andre plassene er for andre interesserte.

– Voksne, engasjerte studenter

Hege Kletthagen ved NTNU i Gjøvik synes det er interessant å undervise de ansatte som nå tar videreutdanningen.

– De er vokse og har flere år bak seg i arbeidslivet. De har møtt mange pasienter og er motiverte og engasjert for å utvikle seg i yrket sitt, sier hun.

De ansatte har ofte mye viktig praktisk erfaring.

– Men det er også viktig å jobbe kunnskapsbasert. Derfor satser vi nå på denne videreutdanningen, sier rådgiver Knut Anders Brevig i Sykehuset Innlandet.

Powered by Labrador CMS