22. juli: Var helsetjenesten bra nok?

Kraftig skyts fra Nasjonal Paramedicforening: 22. julikommisjonens sin fremstilling fanger ikke opp svakheter som innsatspersonellet ved Utøya opplevde, siden grunnlagsmaterialet er gitt av ledere som ikke var direkte involvert i innsatsen.
Nasjonal Paramedicforenings pressemelding: 22. juli-rapporten - var helsetjenesten bra nok? (pdf)
Helse brekker hånda når de klapper seg selv på ryggen! advarer NPF.
De setter spørsmålstegn ved om man egentlig er så gode på øvelser som det kommisjonens rapport gir inntrykk av. Prehospitalt, altså i ambulansetjenesten, trenes det generelt svært lite. I akuttmottakene trenes det mye mer, i hvert fall endel steder - som for eksempel på Ullevål og Ringerike. Dette var trolig en helt avgjørende «suksessfaktor» den 22. juli.

Null i øvelsesbudsjett

– Øvelser trekkes frem i rapporten som noe helse er spesielt gode på. Dette er en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i. Vi mener beskrivelsen fra politiets stabsledelse er en mye mer reell og passende beskrivelse, og passer svært godt for helses virkelighet: «Det er vanskelig å skape rom for trening og øvelser, øvelser er dyrt. Øvingsvirksomheten holdes på et minimum.»
De trekker fram at Vestre Viken har satt av null kroner i øvelsesbudsjett i sin prehospitale klinikk.
– Vi er derfor usikre på hvilket grunnlag kommisjonen bygger sin konklusjon om at helse er gode på å øve på, står det i pressemeldingen.
De mener at operasjonen ble berget av flaks (puljevis med skadde), lokalisasjonen («kort» vei for store ressurser) og «tilfeldig» dyktighet, og at kunnskapen og erfaringen som gjorde innsatspersonellet i stand til å løse oppgavene den 22. juli i stor grad er tilegnet på siden av og i tillegg til helseforetakets systemer.
– Med unntak av Oslo universitetssykehus og Helse Midt-Norge som har stilt krav til paramedicutdannelse på deler av personellet, ser vi at kompetansehevende tiltak utover et minimumsbehov ikke gis nok prioritet i øvrige helseforetak.

Krever nasjonalt ambulanse- og AMK-foretak

NPF etterlyser også en ny redningshåndbok, da den gamle stammer fra 1980 og er totalt utdatert.
– Redningshåndboken bryter totalt med likhets- og nærhetsprinsippet som ellers er førende i alt beredskapsarbeid og fungerer derfor ikke i det daglige.
De mener at responstidskravene tolkes så forskjellig i de ulike helseforetakene at det tilbys et svært ulikt ambulansetilbud til befolkningen, noe som bryter med helsetjenestens overordnede mål om å gi lik hjelp til befolkningen.
– Realiteten er at økonomi er det som er det altoverstyrende fokuset.
NPF krever at myndighetene setter en krystallklar nasjonal standard for responstid, sluttfører arbeidet med en revidert redningshåndbok snarest, stiller krav til et forsvarlig antall fagdager og øvelser - med klare øvelsesmål, setter krav til paramedickompetanse i ambulansetjenesten, og organiserer ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og AMK i et eget nasjonalt helseforetak.