Resultat fra lønnsforhandlingene

Fra Fagforbundets bilag i Ambulanseforum nr. 3 2017.

Faglig utvikling

Fagforbundet ser at den faglige utviklingen skjer raskt, og at de grunnleggende utdanningene må fange opp både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Spesielt innenfor områdene IKT-systemer og avansert prehospital diagnostikk skjer det mye.

Personellet får stadig utvidete arbeidsoppgaver som krever endringskompetanse. Skal vi her tenke videreutdanning som for eksempel operativ ledelse, bachelor paramedic og egen utdanning for AMK-operatører?

Men, fagarbeiderutdanningen er og blir hjørnesteinen når det gjelder kompetansegrunnlaget.

Hvorfor er det slik? Jo det er for å sikre en nasjonal likeverdig kvalitet på de tjenester som ytes, og for å sikre god kompetanse blant de ansatte.

Fagforbundet støtter at det må gis en betydelig kompetanseheving innen psykisk sykdom og avhengighet.

Økt tilgjengelighet til psykiatrisk kompetanse og ruskompetanse støttes, og at vi må se på ulike problemstillinger slik at vi kan finne alternative modeller som er hensiktsmessige og som ivaretar en utsatt gruppe.

Beslutningsstøtteverktøy

Fagforbundet støtter også forslaget til akuttutvalget om å innføre et sammenhengende elektronisk dokumentasjonssystem.

Vi har spesifikt bedt utvalget om å se på muligheten for å etablere et elektronisk beslutningsstøtteverktøy både i ambulanse og AMK.

I tillegg mener Fagforbundet at det er viktig og riktig at responstid defineres som en sentral kvalitetsindikator.

Responstidskravet knytta til ambulanse mener vi er upresist og bør derfor knyttes til ressurs/kompetanse og ikke fremkomstmiddel.

For eksempel om en lege, eller annen helsefaglig respons er fremme før ambulansen, må det regnes som en respons.

Ressurser

Når det gjelder nødmeldetjenesten ser vi ikke behov for å endre på dagens tre nødnumre. Vi mener at dagens nødmeldetjeneste er en integrert del av de samlede helseressursene og en viktig ressurs i katastrofesituasjoner og lignende.

Differensiering som for eksempel syketransportbiler er vi enige i for å frigjøre kapasitet til akuttoppdrag. Dette må selvsagt driftes av helseforetakene og kan brukes positivt med tanke på rekruttering, og det å stå lengre i jobb da det er til dels stor slitasje blant de ansatte.

Vi støtter også fullt ut at luftambulansetjenesten blir en integrert del av helseforetaket på linje med øvrige ambulansetjenester og den øvrige akuttmedisinske beredskapen.

Politikk

Fagforbundet jobber med å følge opp vår henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende de studenter ved Høgskolen i Oslo/Akershus som avslutter sine studier våren 2017, og som ikke har autorisasjon som helsepersonell.

Det haster med å finne en løsning på autorisasjonsspørsmålet for disse studentene.

Samtidig følger vi opp spørsmålet vedrørende autorisasjon for de som vil få bachelor i ambulansefag. Fagforbundet tok opp denne problemstillingen om autorisasjon ovenfor departementet 4. mai og 16. juni 2015, og dette er noe vi fortsatt skal jobbe med.

Vi har, i samarbeid med Spekter, påpekt at lærlinger i ambulansetjenesten må få delta i tjenestens verdiskapningsperiode som tidligere, etter at den nye akuttmedisinforskriften tilsa noe annet.

Vi ønsker en satsning på lederutdanning og lederutvikling da det er svakheter innen helse knytta til operativ ledelse sammenlignet med de to øvrige nødetatene. Kontinuerlige øvelser og grunnleggende kunnskap er nødvendig.

Derfor vil vi jobbe for en fremtidig nasjonal utdanning for nødmelde- operatører og gjerne i fellesskap med de øvrige nødetatene.

Tariff

Fagforbundet forventet og registrerer at vi blir pratet ned av en konkurrerende organisasjon etter årets mellomoppgjør.

Fagforbundet er som alltid lojale til frontfagsmodellen.

Vi legger derfor ikke inn- eller fronter krav som går over frontfagets ramme da vi vet at dette er urealistisk og er med på å skape høye forventninger hos medlemmene.

Når det gjelder gruppe 4 og 5 blir mye av premissene lagt i forhandlingene mellom NSF og Spekter som forhandler før oss.

Fagforbundets politikk har hele tiden vært at grupper med tilsvarende utdannelse skal avlønnes likt. (En vernepleier/sykepleier hos oss skal tjene det samme som en sykepleier i NSF som går skulder ved skulder og gjør tilsvarende arbeidsoppgaver.)

Når det gjelder gruppe 1-3 prioriterte vi å heve minstelønnssatsene tilsvarende det generelle tillegget samt å flytte 20-års trinnet i gruppe 1 til 16 år.

Det innebærer at de det gjelder får en økning på over 30.000 i minstelønn. I tillegg nyter de godt av dette fire år tidligere enn hvis det fortsatt var på 20 år.

Denne prioriteringen ivaretar en lavlønnsprofil i tråd med Fagforbundets tariffpolitikk og er resultatet fra frontfaget samt A-dels- forhandlingene i Spekter.

Etter innfrielse av disse kravene var pengene brukt opp, og en ytterligere heving av minstelønna i gruppe 1-3 var dermed ikke mulig å få til.

Derfor må vi tenke oss godt om på hva som blir kommunisert ut og ikke kjøpe «rått» det man hører fra andre.

Resultat i mellomoppgjøret i Spekter helse Mellomoppgjøret mellom Spekter og Fagforbundet i helseforetakene og Lovisenberg ble ferdig 2. mai.

Resultat:

• Et generelt tillegg på kr 4 000.- per år til alle med virkning fra 1. juli.
• Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger på B-dels nivå i 2017.
• Minstelønnsbestemmelsene endres slik med virkning fra 1. august 2017.