Treg responstid

Brann- og ambulansepersonell mener liv kan gå tapt på grunn av treg responstid hos politiet på Sørlandet. Spesielt utenfor de største byene oppleves det ille – og nå frykter flere at omorganisering av politiet skal gjøre det enda verre, skriver Agderposten.
– Politiet kommer som regel veldig sent frem til ulykker og skadesteder. Faktisk hender det stadig oftere at politiet ikke kommer i det hele tatt. Spesielt ille er det i utkantstrøk og på tettsteder et stykke unna de store byene, sier leder av Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY), Atle Skinnes.
Han uttaler seg på vegne av ambulansepersonell i hele landet, men understreker at situasjonen er identisk – og uholdbar – også på Sørlandet.

Frykter konsekvenser

– Tilbakemeldingene jeg får fra medlemmer og tillitsvalgte på Sørlandet er nettopp en opplevelse av at «politiet nesten alltid kommer sist» og at man frykter for konsekvensene. Vår verste frykt er at liv kan gå tapt på grunn av politiets responstid, sier Skinnes.
– Dette er en problemstilling vi kjenner oss igjen i, sier tillitsvalgt for ambulansetjenesten ved Sørlandet Sykehus HF, Einar Smedsaas.
Han er selv ambulansesarbeider og har utallige ganger opplevd at politiet har kommet sist til et skade-, ulykkes- og åsted.
– Vårt inntrykk er at det normalt er slik at enten ambulanse eller brannvesen kommer først frem, til sist kommer som regel alltid politiet, sier Smedsaas.
Han understreker samtidig at han og kollegene opplever at politiet prioriterer oppdrag hvor de er avhengig av bistand, men at faktorer som avstand, ressurser og andre pågående oppdrag spiller inn.
Helsepersonellet Agderposten har snakket med er usikre på hvilke konsekvenser omstrukturering av politiet, i tråd med anbefalingene i politianalysen, vil får for responstid på Sørlandet. Men flere av dem er skeptiske til ytterligere sentralisering av politiet, nettopp i frykt for lengre responstid.
Frykten deles også av ansatte i brannvesenet på Sørlandet.
– I brannvesenet er det gjort et tilsvarende arbeid som det politiet gjør i politianalysen. I «Brannstudien» går vi inn for å redusere antall brannvesen i Norge, fra rundt 300 til 19. Men selv om vi ønsker større enheter, betyr ikke det at vi ønsker færre brannstasjoner. Tvert imot, vi ønsker å beholde alle stasjonene og styrke dem med personell og utstyr, sier leder for Branntjenestens yrkesorganisasjon (BTY) og brannmester i Kristiansand, Trond Busterud.
Les mer om saken hos Agderposten