Hva gjør Forsvaret ved masseskade?
I løpet av grå og regnfulle dager er soldater fra sanitetsregimentet på Sessvollmoen samlet på Rygge for en intens øvelse med personer som er skadet.
For elevene på ambulansefag ble det en lærerik opplevelse
Masseskader med ambulanse, lufttransport og bagasjebånd
Under den dyp rotorstøy fra Forsvarets Bell 412 skjer masseevakuering av trettitalls pasienter. Markørene er elever fra ambulansefag. – Dritinteressant, sier Max Billing fra båren. Han er snart er ferdig med andre år ambulansefag.
Den nedlagte sivile flyplassen på Rygge ved Moss fungerer som den sentrale arenaen for øvelsen. Forsvaret har rekruttert elever fra ambulansefag ved Strømmen videregående skole som markører for å simulere realistiske skadescenarier.
Apokalyptisk på flyplass
Rygge flyplass, som en gang var et travelt knutepunkt med opptil 1,7 millioner passasjerer i året, står nå tom. Innenfor den gamle terminalen, hvor informative plakater og bagasjebånd fortsatt er på plass, føles det som å gå tilbake i tid. Minner fra tidligere travle dager står i skarp kontrast til dagens øde og forlatte atmosfære. Men i dag er flyplassen forvandlet til en scene hentet fra en apokalyptisk film. Det nedlagte området tjener nå som base for militære operasjoner og et midlertidig feltsykehus. Tomme kasser er blitt tømt og stablet. Innholdet fra noen av dem er blitt klargjort for kirurgi. Vi blir fortalt det skal til sju kasser for at man skal ha en kirurgu på plass. Bårer og feltsenger står klare til å ta imot skadede soldater felten.
Bagasjebåndene på Rygge brukes ikke lenger for bagasje. Denne gangen er de godt egnet for skadede pasienter.
Øvelsen gir forsvarets sanitet en mulighet til å perfeksjonere evakueringsteknikker til lands og i luften. Soldatene skal trene på å behandle og transportere pasienter med mål om å stabilisere dem før videre behandling på et feltsykehus.
Evakuering fra utenlands
Utenfor terminalen gjør sanitetssoldatene ambulansene klare. Spenningen stiger ettersom de forbereder seg på oppdrager som venter. Hva som skal skje har de ingen anelse om.
Samtidig, på den andre siden av flyplassen. Der er elever i ambulansefag fra Strømmen videregående skole i gang med siste forberedelser. Elevene er sminket med stor variasjon av skader. De får siste instrukser om hvordan de skal opptre når militærambulansene snart ankommer. Noen kan til og med vente seg en kort flytur med Forsvarets et av Bell-helikoptre som skal brukes til evakuering. Flyturen går praktisk talt fra den ene siden av rullebanen til den andre. Scenarioet er at elevene er soldater som har vært på trening i utlandet, og det blir masseskade. De skal evakueres til feltsykehuset, før de seinere på dagen må transporteres til et land med et større og mer funksjonelt sykehus.
– Nå er de på vei, roper et befal. Elevene beveger seg til de tildelte postene. Noen lever seg allerede godt i rollen og krabber til post. Det jamres og skrikes mens de første militære ambulansene kjører inn på plassen. Skadene er varierte, noe som skal skape utfordring når sanitetssoldatene skal starte triageringen.
Lærer å være pasient
I Forsvaret brukes Bell 412 primært til taktisk transportstøtte. Helikopteret brukes også til ambulanseflyging, og er også en del av denne øvelsen. Rotorlyden kommer nærmere, og de mest kritiske pasientene gjøres klare til transport. Været bidrar også med ekstra utfordring, når himmelens sluser åpner seg når helikopteret kommer inn for landing. Regnskyll og orkan styrke fra rotorene til tross, det er ikke noe tvil om at dette er en opplevelse for ambulansefag-elevene ved Strømmen videregående skole.
– Elevene som får være med på øvelsen lærer det å kjenne på det å være pasient. Det å ligge og vente, fryse, alle disse tingene som vi fort glemmer når vi ikke har vært pasient selv, sier Pia Olsrud . Hun er lærer på VG2 ambulansefag på Strømmen videregående skole.
– I tillegg så får de et stort faglig utbytte av at de får med seg faglige diskusjoner. De får forklart hvordan man vil behandle skadene de har fått tildelt, fortsetter Olsrud.
Pasienter på bagasjebånd
Utenfor den nedlagte terminalen på andre siden av rullebanen blir de første pasientene flydd inn. Rullebåndet får for første gang på mange år gjøre nytte for seg. Ikke i bevegelse for bagasje, men for bårer, som da også kommer høyere opp. I rommet ved siden av er det mer kritiske skadene, rett ved siden av operasjonsstua. Et mottak sørger for at pasientene kommer rett plass, etter hvert som de kommer inn med millitærambulanse eller helikopter.
En av pasientene som ligger ved rullebåndet er 17 år gamle Max Billing som går andre år på ambulansefag.
– Jeg synes det er dritmorsomt. Vi lærer like mye av å være her som sanitetssoldatene, sier han fra båren. Ambulansefageleven har også merket seg noen forskjeller fra det han har lært i ambulansefag.
– Det er noen medisiner de bruker her som jeg ikke har hørt om før. Mye av utstyret er ganske likt egentlig, fortsetter Billing. Han har spesielt merket seg at det er mange forskjellige bårer i Forsvaret.
– Noe av den største forskjellen merker jeg når vi blir lagt inn i ambulansebilene, sier Billing.
Saniteten frister
Pia Olsrud har merket seg at elevene er kjempefornøyde, og tilbakemeldingene har vært at de får læringsutbytte fra øvelsen.
– Og at det er spennende å se ting fra andre siden, som vi ikke får til i et klasserom. Denne undervisningen utenfor klasserommet har vært magisk for elevene, sier Olsrud.
Hun har merket seg noen som ønsker seg inn i militæret etter å ha blitt bedre kjent i anledning av øvelsen.
Utdanningen de får her fokuserer ikke så mye på det fredsmessige, som for eksempel sykdom
Oberstløytnant Henning Stenberg
– Vi har to elever som allerede før øvelsen hadde bestemt seg for å ta førstegangstjeneste. Men sier flere at de angrer på at de ikke har tenkt denne muligheten. Jeg tenker at disse elevene, uavhengig av om de går videre på paramedisinerutdanningen, eller om de får seg førstegangstjeneste og litt erfaring med krigsmedisin før de eventuelt skal tilbake prehospitalt i Norge, får kjempebra erfaring med denne øvelsen.
Militær sanitetsutdanning
Oberstløytnant Henning Stenberg, sjef for sanitetsregimentet, peker på de betydelige forskjellene mellom sivile og militære ambulanser, spesielt når det gjelder utstyret.
– I Forsvaret har vi utviklet et spesialisert kompetansenivå som kalles basic medic, som er her på denne øvelsen, sier Stenberg.
– I Forsvaret har vi flere nivåer på sanitetsutdanningen basert på tjenesten soldatene skal ha videre. Alle soldatene får opplæring som first responder. På et litt høyere nivå har vi det som kalles advanced first responder. Og de som har sanitet som primær eller sekundærfunksjon får Basic Medic utdanning. Slik som personellet som bemanner de militære ambulansene. I tillegg får de en ambulansemodul som gjør de i stand til å behandle pasienter under transport. Dette er soldater som blir trent i å håndtere krigsskader. Utdanningen de får her fokuserer ikke så mye på det fredsmessige, som for eksempel sykdom, men er mer rettet mot skader og traumer som oppstår i krig, sier oberstløytnanten.
Stenberg forteller at flere ønsker å fortsette i ambulansetjenesten, eller andre deler av helsetjenesten, etter verneplikten.
– Mange av de som har jobba hos meg tidligere ender opp gjerne i ambulansetjenesten. Vi får også inn vernepliktige som har tatt ambulansefag. De ønsker seg ofte til saniteten og det samme gjør vi, slik at vi kan benytte den kompetansen de har ervervet seg i tjenesten. De med ambulansefag fra videregående som gjennomfører førstegangstjenesten, vil være attraktive som profesjonelle sanitetssoldater i vogn, avslutter Stenberg.
Video
