Luftambulansens kvinnelige pioner

Artikkelen er åpen for alle fram til og med 9. mars

I anledning kvinnedagen 8. mars i morgen, er det på sin plass å løfte fram en av Norges kvinnelige pionerer. Kampen for likestilling har vært lang. Mange kvinner måtte kjempe hardt for å bli akseptert. Helsevesenet er uten unntak. En av dem som brøt barrierer, er Bjørg Ellertsen. Hun er den første kvinnelige legen i luftambulansen. Men hennes innflytelse gikk langt utover kjønnsgrenser. Som den første anestesilegen i tjenesten var hun en pådriver for å gjøre anestesikompetanse til en selvfølge i luftambulansen.

– Jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt. Kjønn er uvesentlig. Det viktigste er at pasientene får den beste hjelpen, sier hun.

Likevel har det ikke alltid vært enkelt å være kvinne i et mannsdominert yrke.

– Det var mange som hadde vanskelig for å akseptere at jeg var den første. Jeg har opplevd kommentarer og holdninger som aldri ville blitt godtatt i dag. Men jeg brydde meg lite. Jeg var ikke der for å bevise noe om kjønn, men for å redde liv, sier Ellertsen.

– Kjønn er uvesentlig

– Det viktigste er at pasientene får den beste hjelpen

Bjørg Ellertsen

 Fra gynekologi til anestesi

Ellertsen startet sin medisinske karriere innen gynekologi. Et halvt år med anestesi under utdannelsen endret alt. Valget var ikke planlagt, men viste seg å være avgjørende for hennes videre yrkesliv. Hun hadde alltid vært fascinert av akuttmedisin, særlig fordi det krevde raske avgjørelser og praktiske ferdigheter. Da hun fikk muligheten til å prøve seg i anestesifaget, merket hun raskt at dette var noe hun trivdes med.

Hun likte å jobbe med mennesker i kritiske situasjoner og fant det meningsfullt å bidra der det sto om liv. Det endte med at hun ble i faget, og snart ble anestesi en naturlig vei inn i luftambulansen, som fortsatt var under etablering i Norge.

– Jeg fant stor tilfredsstillelse i faget. Jeg likte utfordringen med å ta kontroll over en situasjon der det ikke var noen rom for feil. Øvelse gjør mester, og det er en enorm forskjell mellom å jobbe på et sykehus og å jobbe ute på åsted. På sykehuset har du et helt team og alt tilgjengelig. Ute derimot er det ofte bare deg, piloten og redningsmannen. Der inne har du alt tilgjengelig, men ute må du være kreativ og handle raskt. Det var utfordrende, men jeg trivdes med det. Vi ble etter hvert ganske gode, forteller hun.

– Jeg lærte tidlig at det å jobbe prehospitalt handler like mye om å lese situasjoner som å behandle pasienter. Pasienter er ofte redde, pårørende er i sjokk, og vi måtte ta raske avgjørelser uten alltid å ha full oversikt.

Pådriver for endring

Ellertsen likte utfordringen med å finne pasientene der de var.

– Det er noe helt annet å snakke med en pasient på åstedet enn å ta imot dem på en båre på sykehuset. De er ofte redde, og du må lese situasjonen raskt, forteller hun.

Ellertsen forteller at hennes venninne Gro Harlem Brundtland møtte lignende motstand.

– Hun tok plass i politikken. Ikke alle satte pris på det. Kvinner måtte bevise sin verdi på en annen måte enn menn. Det har heldigvis blitt bedre, men vi må fortsatt være på vakt så vi ikke går bakover, sier hun.

Rekrutterte sykepleiere

Da hun startet i luftambulansen, var arbeidsforholdene langt fra dagens standard.

– Vi brukte manuelle kart og oppdaget kraftledninger som ikke var tegnet inn. Vi laget egne kart for å huske dem ved skumring eller tåke, sier hun.

Ambulansetjenesten var også annerledes.

– Det fantes ingen ambulanseutdanning. Ambulansene var eid av brannvesenet, private aktører og drosjer. De som jobbet der, var interesserte, men manglet opplæring. Vi startet undervisning for dem, forteller hun.

Hun jobbet også for at redningsmennene skulle ha mer medisinsk kompetanse.

– Mange kunne redning på is og snø, men lite om medisin. Vi begynte å rekruttere sykepleiere som kunne lære seg redning i stedet. I dag er medisinsk utdanning et krav i ambulansetjenesten, sier hun.

Minner fra luftambulansen

Ellertsen har opplevd mye i jobben. Noe har satt dype spor.

– Havariene var tunge. Vi mistet kollegaer. Det var vondt.

Hun har selv vært i krevende situasjoner. En gang spurte piloten om hun var redd. Hun svarte ja, og helikopteret snudde. Men ikke alle hendelser var dramatiske.

– Vi skulle hente en basehopper i Trollveggen. Han satt fast i fjellveggen, og piloten måtte nesten slenge redningsmannen inn i veggen for å nå ham. Da jeg kom til ham, så han forkommen ut, så jeg spurte om han ville ha ei brødskive. Han takket nei – han likte ikke skinke, ler hun 

Aktiv som pensjonist

Etter at hun sluttet i tjenesten, har Ellertsen holdt seg aktiv.

– Jeg trener fem dager i uka på SATS og ser familien ofte. Jeg kjører fortsatt bil, men vurderer turene nå, sier hun.

I januar 2025 mottok hun Marit Ribes Minnepris for sin innsats.

– Det var en stor ære. Jeg kjente familien til Marit Ribe, noe som gjorde prisen ekstra spesiell, sier hun.

– Gå for det!

I dag ser hun tilbake på karrieren sin med stolthet.

– Vi har kommet langt, men kampen er ikke over. Kvinner møter fortsatt utfordringer i mannsdominerte yrker. Det er viktig å løfte frem kvinnelige forbilder, slik at flere våger å ta steget, sier hun.

Hun har en klar beskjed til unge kvinner som vil inn i luftambulansetjenesten:

– Gå for det! Ikke la deg stoppe av noen som sier at du ikke kan. Du kan!

Ellertsen har vært med på å forme luftambulansetjenesten til det den er i dag.

– Det er viktig å opprettholde nivået. Det er lett å komme til toppen, men vanskeligere å bli der, avslutter hun.

5 om Bjørg Ellertsen

Hans Morten Lossius

Tidligere generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i dag rådgiver 

Bjørg Ellertsen er en pioner. Som første anestesilege tok hun oppgaven som Jens Moe sin operative gjennomfører av ideen «Sykehuset ut til Pasienten». Jens, som selv ikke var spesialist i anestesi, var avhengig av at en kompetent fagperson tok denne rollen. Mot mange kollegers råd og overbevisning, og med stor personlig risiko, brøytet hun bokstavelig talt vei for noe som i dag er ansett som en samfunnskritisk del av helsevesenet. Hun entret et mannsdominert miljø og viste med all tydelighet at her er det kompetanse som gjelder, ikke kjønn. Vi er mange som er Bjørg en stor takk skyldig, både pasienter, kolleger og helseadministratorer. Bjørg forsto før de fleste hva denne tjenesten betyr.

Hilde Wara 

Sjeflege, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Personlig synes jeg det er litt vanskelig å snakke om kjønnsdiskriminering i et av verdens mest likestilte samfunn. Likevel så må man vel kunne si at det er påtagelig at Bjørg ikke er mer kjent for sitt banebrytende virke enn hun er. I den senere tid har jeg lært henne å kjenne som Norges første kvinnelige luftambulanselege. Det var dog helt nylig at jeg innså at hun faktisk var landets første anestesilege i luftambulansetjenesten, uansett kjønn. Bjørg har vært banebrytende på så mange plan, ikke minst for å bidra til å bringe medisin inn i ambulansetjenesten - der hun tok til orde for å bringe legen ut til pasienten og å starte behandlingen allerede der pasienten befinner seg, fremfor kun å bringe pasienten inn til sykehus. Luftambulansetjenesten i Norge er verdenskjent, blant annet fordi tjenesten vår også i dag holder disse ambisjonene svært høyt.

Marius Rehn

Professor og anestesilege, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Vi som jobber i Luftambulansen i dag står på skuldrene til tidligere kollegaer. Tjenesten er fortsatt ung i medisinsk sammenheng, men systemer, prosedyrer, forskning og undervisning utvikler seg nå raskt. De første operative la grunnsteinen i dette arbeidet. Jeg har aldri jobbet med Bjørg, men har vært så heldig å få treffe henne. Hun er pioner på flere vis, både som tidlig luftambulanselege, men også som kvinne. Selv om tjenesten har endret seg betydelig fra Bjørg sin tid, er hovedmålet det samme; best og raskest mulig medisinsk tilbud til den kritisk syke og skadde pasient – der enn de måtte befinne seg. 

Bjørn Carlsen

Tidligere kollega av Bjørg, i dag plattformsjef

Da jeg som 24 åring begynte utsjekk som redningsmann i NLA i slutten av 1987, fikk jeg gleden av å bli kjent med den da 26 år eldre Bjørg, som kunne øse av sin kunnskap og erfaring fra tjenesten! Vi hadde mange flotte oppdrag sammen på Dombåsbasen. Stor respekt for hennes lange karriere, samt faglige prestasjoner i alle disse årene!

Stephen J. M. Sollid

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulasne

Bjørg er et forbilde for alle oss som har vært en del av luftambulansetjenesten. Hun er solid fagperson, engasjert og uredd, og har vært med på å legge viktige premisser for hvordan tjenesten er i dag. Selv om hun har gått foran og tatt utradisjonelle valg i sin tid, har hun ikke gjort det av aktivisme, men fordi det var riktig og naturlig for henne. Det er en livsinnstilling jeg beundrer.