Reduksjon i livskvalitet og motivasjon etter pandemien

I starten av Covid-19 pandemien hadde paramedisinstudentene ved OsloMet høy livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen og inngikk som en del av den ordinære beredskapen. Hvordan var livskvaliteten og studiemotivasjonen deres ett år ut i pandemien?

Utvikling av mentale helseutfordringer

Globale pandemier har lenge vært forventet. Flere forventes å ramme oss i årene som kommer. I Norge, som i mange andre land, ble universiteter og høgskoler stengt for fysisk undervisning. Studentene måtte plutselig delta på online, digital opplæring. Det ble tidlig rapportert at studenter over hele verden rapporterte om økende grad av engstelse og stress. Norge var ikke noe unntak: En generell studentundersøkelse viste at en av tre studenter sa de var ensomme. Og en av fire opplevde redusert livskvalitet. Mange slet med psykiske utfordringer som stress og engstelse.

Det er publisert artikler om relativt mange studier om studenters respons på Covid-19. Få studier har rapportert på paramedisinstudenters erfaringer. Enda færre studier har fulgt studenter over tid. I en tidligere publikasjon har vi beskrevet hvordan norske paramedisin-studenter deltok i den nasjonale COVID-19 beredskapen både via kliniske, administrative- og logistiske aktiviteter. Resultatene viste til vår store overraskelse at paramedisinstudentene hadde høyere opplevd livskvalitet sammenlignet med øvrig del av den generelle befolkningen. Til tross for at ferske forskningsfunn viser at ambulansepersonell generelt har vist seg å være mentalt robuste, har parallelle funn samtidig vist økt nivå av stress, engstelse og høy grad av emosjonelt trykk på ambulansepersonell under pandemien.

I vår artikkel evaluerte vi endringer i paramedisin studentenes livskvalitet, studiemotivasjon og tekniske utfordringer med digital undervisning. Samt jobb trivsel i tiden fra juni 2020 (første smittebølge) til mars 2021 (tredje bølge). Hensikten med studien er å bedre forstå studenters erfaringer. Dette for å bistå til at utdanningsinstitusjoner og myndigheter kan være bedre forberedt for fremtidige pandemier i sine lokale- og nasjonale beredskapsplaner.

Robusthet

Er ambulansepersonell mer robust enn annet helsepersonell? Høy selvrapportert livskvalitet blant paramedisinstudenter under første smittebølge kan delvis forklares med at de har høyere grad av robusthet enn annet helsepersonell i andre deler av verden. Andre forklaringsfaktorer kan være at det norske velferdssystemet gir en trygghet i tilfelle akuttsykdom og inntektstap. En tredje forklaring kan være at paramedisinstudenter, som vanligvis har fysiske opptakskrav før studiestart, har generelt bedre helse enn øvrig befolkning.

I en studie fra Polen rapporterte ambulansepersonell mindre subjektivt stress under Covid-19 pandemien enn før selve pandemien. Disse resultatene var overraskende med tanke på den høye graden av mentalt stress som ble rapportert blant øvrig helsepersonell. En systematisk oversiktsartikkel publiserte parallelt med studien i Polen evaluerte robusthet hos helsepersonell under Covid-19 pandemien. Her kom det fram at mestringsstrategier, robusthet og sosial støtte kan sees i sammenheng med positive psykologiske og mentale helseutfall. En mulig forklaring på funnene i Polen kan være at ambulansepersonellet opplevde å være tilstrekkelig psykisk robuste til å håndtere utfordringene i kjølvannet av pandemien.

Mentale helseutfordringer

I tillegg til god helse blant paramedisinstudenter, kan en særlig høy grad av robusthet også ha bidratt til høy livskvalitet under den første delen av smittebølgen. Det er imidlertid utmattende å jobbe og studere underveis i en pandemi. Dette kan være med på å forklare at studentene rapporterte langt lavere livskvaliteten etter et år. Lignende funn sees i studier der de har undersøkt norske sykepleiestudenter, samt for britiske studenter på bachelornivå.

Underveis i pandemien fikk studentene tilgang på mer informasjon om viruset i forhold til smitteveier, sykelighet og dødelighet. Vaksine ble tilgjengelig. Personlig smittevernutstyr i klinisk tjeneste ble mer tilgjengelig. Dette til tross, var det økende rapportering av forekomst av smerter/fysisk ubehag og engstelse/depresjon som var fremtredende blant norske paramedisinstudenter ett år ut i pandemien. Årsakene til økt engstelse kan med andre ord ikke forklares av engstelse for smitte og/eller mangel på smittevernutstyr. Det må vært andre faktorer i bildet. Dette er i tråd med øvrige funn fra samme periode i Norge og som rapporterte økende ensomhet, engstelse og redusert livskvalitet.

Motivasjon og fysisk nedstengning

Kan studiemotivasjon, tekniske utfordringer og helserelatert livskvalitet sees i sammenheng eller som ulike sider av samme fenomen? Tidligere funn har vist at digital læring er en anerkjent metode som studenter generelt er tilfreds med, og som gir god rapportert læringseffekt. Vi fant imidlertid at studiemotivasjonen blant paramedisinerstudentene ble umiddelbart redusert etter den fysiske nedstengingen og opprettelse av digitalt undervisningstilbud ved universitetet. Dette samsvarer med funn rapportert fra australske studenter. De opplevde utfordringer med å tilpasse seg digital opplæring og med å etablere gode studievaner hjemmefra. Det er med andre ord ikke overraskende at disse funnene vedvarte også ett år inn i pandemien.

En av de kjente hovedfordelene med digital opplæring er relatert til at det kan være en fleksibel og tidseffektiv undervisningsmetode. Funn fra Storbritannia viste derimot at studentene verken opplevde digital undervisning som motiverende, engasjerende eller som tidseffektivt, sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning. De rapporterte at de ikke hadde plass tilgjengelig til å studere hjemmefra. Det var mye forstyrrelser knyttet til andre nære/familie som befant seg hjemme og varierende internettforbindelse ble ansett som barrierer for digital undervisning.

Ubalanse

Vi fikk en overraskelse i denne studien. Det viste seg at paramedisin studentene opplevde flere tekniske utfordringer ett år inn i pandemien enn under første smittebølge. Vi hadde ventet motsatt resultat. Dette kan forklares med at studentene forventet at underviserne skulle ha ervervet seg mer digital kunnskap og økt mestring i løpet av dette året enn hva de faktisk gjorde. Derav kan studentene ha mistet tålmodigheten og stilte høyere krav enn tidligere. Det kan også hende at det til dels også skyldes at underviserne ikke var tilstrekkelig kreative når det kom til å variere sine undervisningsmetoder. Andre funn viste at studiegruppe basert og/eller problembasert opplæring var forbundet med høyere motivasjon for læring blant studenter enn tradisjonell undervisning.

Andre forhold som kan ha påvirket både redusert motivasjon og redusert livskvalitet kan være forbundet med en dårlig balanse mellom opplevde krav, tilgjengelige ressurser, og studentenes evne til å holde ut og mestre tilværelsen. Slik ubalanse kan medføre mental utmattelse/fatigue, som igjen har vist seg å påvirke studiemotivasjon, mental helse og akademisk utførelse negativt. Videre undersøkelser og evalueringer av faktorer som påvirker studiemotivasjon hos selekterte grupper som eksempelvis paramedisinstudenter kunne senere blitt benyttet i prosesser knyttet til rekruttering og seleksjon av paramedisinstudenter, valg av pedagogisk undervisningsmetode, helsefremmende prosesser relatert til utvikling av mental robusthet, utvikling av selv-ivaretagelses strategier til bruk for å mestre tilværelsen.

Fremtidige utfordringer

Hvordan kan utdanningsinstitusjoner- og norske myndigheter stille bedre forberedt til fremtidens epidemier- og pandemier? Sett i lys av erfaringene og forskningsresultatene etter Covid-19 pandemien vil det væreviktig å omsette disse erfaringene. Dette gjøres med planlegging av bedre tilrettelegging av både organisatoriske og administrative faktorer. I både lokale- og nasjonale beredskapsplaner. Som igjen kan være med på å redusere de opplevde belastningene, både blant paramedisinstudenter og hos ambulansepersonell.

Styrkene med denne studien er at vi har benyttet validerte forskningsinstrumenter- og skalaer, studien er utført av de mest erfarne paramedisinforskerne ved den største paramedisinutdanningen i Norge og vi har en høy svarrespons ved begge datainnsamlingene. Paramedisinstudenten er ikke nødvendigvis representative verken utenfor vår utdanning eller i utlandet. Deltagerne bodde- og studerte midt i episenteret for Covid-19 pandemien der ambulanseoppdragene kjennetegnes ved korte transportavstander mellom pasientens hjem og definitivt leveringssted.

Med forbehold om begrensningene i første- og andre studie av paramedisinstudenter i Norge tillater vi likevel å indikere hva vi nå vet så langt, nettopp fordi det ikke finnes andre studier i Norge på dette fagfeltet:

Lokale beredskapsplaner

• Etablere samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner om beredskap
• Utforme rolle- og funksjonsbeskrivelser for studenters rolle ut ifra utdanningsnivå
• Utvikle strategier for å øke robusthet hos involvert personell i beredskapsarbeid:
  Eks. Utforme rutine for prebrief av personell til bruk i beredskapsplaner
  Eks. Utforme rutine for debrief/evaluering av personell involvert i beredskapsarbeid
• Prioritere beredskapspersonell i vaksineplaner

Nasjonale beredskapsplaner

• Etablere planer for bruk av studenter i beredskapsarbeid
• Etablere beredskapslager for personlig smittevernutstyr
• Etablere planverk for vaksinasjon av personell involvert i beredskap