Felles nødnummer og nødsentraler

Kan man få til begge deler like godt som før eller bedre for helsevesenets del? Dette blir det store spørsmålet etter den andre og siste dialogkonferansen om felles nødnummer.

Les: Norstatundersøkelse om svartid på nødnummer i Norge

Les også: Telemarks 112-sentral dårligst i landet

To ting sto klart: Arbeidsgruppens mandat er å utrede 1. felles nødnummer og 2. organsisering av felles nødsentraler. Det står fast uansett motstand fra nødetatene selv.

Det var 120 påmeldte og full sal i regjeringsbygg fires konferansesal denne dagen.

Leder for arbeidsgruppen Finn Mørk Andersen innledet med å fortelle litt om arbeidet med rapporten, og hvilke kriterier som ligger til grunn for anbefalingen de vel velge i rapporten som skal være ferdig 1. juni.

Siste mulighet for innspill til arbeidsgruppa er 1. mai. Altså: Det er nå vi må komme med våre innspill!

- Vi skal foreslå en løsning som vi anser som den best mulige for publikum, sa Andersen. – Og vi skal ta alle hensyn vi synes er relevante. Den helt ideelle løsningen finnes nok ikke. Men det vi foreslår skal være bedre enn det vi har i dag.

Studiebesøk
Gruppas leder har vært på studiebesøk til alle de nordiske landene, og snakket med sentrale personer og myndighetspersoner. Gruppa har hatt samtaler med en rekke personer med relevant kompetanse, og de har gått gjennom rapporter og skriftlig materiale, og fått Norstat til å gjennomføre en undersøkelse av akssesstid – altså svartid på alle nødsentralene i Norge.

Han snakket litt om at gruppa ser behov for sterkere samordning mellom nødetatene. Trippelvarsling fungerer ikke optimalt i dag, mente han: - Det er for lite tanke for andre etaters tilstedeværelse. Man er veldig seg sjøl nok.

En videreutvikling av teknikk og indeks står også på dagsorden. Og at bedre og mer samordnede løsninger vil bidra til å kvalitetssikre system og dokumentasjon. I dag er det ikke lett å få sannferdig dokumentasjon. Det registreres for lite data til å se i ettertid hva som har skjedd. Hvordan sjekker man ut at beslutningene er gode og relevante, og hva lærer en av?

Det savnes også en nasjonal overbygning. Hvem driver informasjonskampanjer?

Mulig pilotprosjekt
Før man gjennomfører en modell i hele landet, er det mulig at arbeidsgruppa foreslår et pilotprosjekt, hvor man konkret gjennomfører en eller flere modeller innenfor et geografisk avgrenset område.

Andersen avsluttet med å sammenligne med våre naboland som har henholdsvis 15, 8 og 1 nødsentral. (Sverige, Danmark, Island).
- Og alle diskuterer om de bør ha færre sentraler.

Norge har 69, 19 AMK-sentraler, 27 politisentraler og 23 brannsentraler, med forskjellige geografiske avgrensninger.

Felles nødnummer og nødsentraler kan organiseres på mange ulike måter, og hver av de andre nordiske landene har løst det på forskjellige måter. Ingen av dem blir en perfekt modell for Norge.

Vi har en del å miste på helsefronten. Derfor må arbeidsgruppa trå meget varsomt for at de ikke skal ødelegge det som fungerer godt i dag.

Kriterier for valg av ny modell
Arbeidsgruppa utreder nå ulike modeller. Følgende kriterier ligger til grunn for valg av modell:

• Ett felles nødnummer.
• Felles nødsentraler.
• Hurtig besvarelse av 112-anrop.
• Innringer skal slippe å forklare seg flere ganger.
• Operatør skal kunne sette aktuelle kompetansepersoner i konferansefunksjon.
• Operatør skal kunne veilede/rådgi innringer.
• Operatør skal ha helsefaglig kompetanse, men på hvilket nivå er ikke bestemt.
• Operatør skal kunne beslutte hvordan anropet håndteres.
• Operatør skal vurdere behov for respons fra mer enn en etat.
• Personvern skal ivaretas.
• Felles sentraler betyr også felles geografiske grenser.
• Sentralene skal være sotre nok til å utnytte ressurser ordentlig.
• Etatene skal ha innflytelse på styring av og faglige forhold i sentralene.
• Eierskap skal gi grunnlag for god styring.
• Sentralene skal kunne ta i mot anrop fra tale- og hørselshemmede.
• Sentralene skal betjene anrop på samisk og engelsk

Arbeidsgruppa holdt på med avveininger av dette:

• Hva skal ligge i sentralene av funksjoner for brann, helse og politi?
• Kompetansekrav til operatør?
• Tilsettingsforhold og kompetanse for ressursstyrere?
• Antall sentraler, ut fra befolkningsunderlag og geografi?
• Plassering av sentraler: på politi- eller brannstasjoner, sykehus eller andre steder?