Nødnett
Truet med å stoppe nødnettprosjektet
I brevs form truet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen med å stanse nødnettprosjektet i påvente av en grundig evaluering av brukernes erfaringer.
I brevs form truet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i oktober Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) med å stanse nødnettprosjektet i påvente av en grundig evaluering av brukernes erfaringer, skriver Aftenposten.
Les hele saken i Aftenposten: Truer med nødnettstopp
Les kommentar fra Helsedirektoratet: Helsetjenesten trenger nytt nødnett
Mer om saken: Slakter nødnettprosjektet i ny rapport
Les også Computerworld: Nødnett ute av kontroll
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sparer ikke på kruttet når han retter kritikk mot de ansvarlige i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og deres håndtering av prosjektet. Det er mange problemer og forsinkelser i etableringen av et felles digitalt nasjonalt nødnettverk for helsetjenesten, brannvesen og politi.
Det har vært mange konflikter og drakamper mellom DNK og de ulike fagdirektoratene som har ansvaret for henholdsvis helse, brann og politi.
Helt uenig
31. oktober i fjor hadde helsedirektøren fått nok. Da sendte han et brev til DNK. I brevet kommer det blant annet tydelig frem at det er stor uenighet mellom Helsedirektoratet og DNK når det gjelder evaluering av prosjektet. DNK mener at tiden renner ut, og at en evaluering primært skal handle om de tekniske løsningene. Det er helsedirektøren helt uenig i.
– Vi mener at det er feil å starte den nasjonale utbyggingen før man har sjekket at teknologien er funksjonell for brannvesen, politi og helsevesen, sier Larsen.
Avslutningsvis i brevet skriver han: «Helsedirektoratet står fast på at vi vil fraråde at Helse- og omsorgsdepartementet ber Stortinget om å bevilge penger til en videreføring av nødnettprosjektet før helsetjenesten har et tilstrekkelig evalueringsgrunnlag til å si noe om nytteverdien for nødetatene og samfunnet.»
– Ber du departementet sette foten ned for prosjektet?
– Vi kan ikke tilrå en nasjonal utbygging av nødnettet før det er gjort en grundig evaluering av hvordan det fungerer. Vi mente det var riktig å formidle dette både til DNK og til Helse- og omsorgsdepartementet, sier Larsen.
Han mener at en av forutsetningene fra Stortingets side da de ga grønt lys til det nasjonale nødnettet, var at en slik evaluering skulle gjennomføres før dette ble tilgjengelig i hele Norge.
Helsedirektøren sier også i brevet at DNK på flere områder ikke viser forståelse for helsevesenets kompleksitet og behov:
«Helsedirektoratet oppfatter at prosjektet innenfor flere områder knyttet til både anskaffelsen, prosjektledelsen og den vedtatte evaluering har vesentlige svakheter. Dette brevet er ment å tydeliggjøre dette slik at DNK settes i stand til å ta tak i disse områdene og komme tilbake med forslag til tiltak som kan styrke det samlede prosjektet, herunder helsetjenestens mulighet til å ta nettet i bruk på en fornuftig måte.»
– Hva mener du med dette?
– Helt konkret og det som var mest presserende da dette brevet ble skrevet, var den tekniske løsningen DNK skisserte for legevaktsentralene. Den inneholdt for liten kapasitet med tanke på økt tilgjengelighet for legevakt. Det så ut til at DNK ikke ville arbeide for å få på plass dette. Derfor måtte jeg være tydelig.
Komplekst
– Vi har stor respekt for at DNK har høy teknologisk kompetanse. Det er ikke nok til at vi kan bruke nødnettet. Vi må bruke den i ambulansetjenesten, i legevaktstjenesten, og den enkelte lege som kjører legevakt må kunne bruke det, sier Larsen.
Han legger til at dette er et komplisert og omfattende prosjekt, men at det ikke kan føre til at man kan fire på kravene til sikkerhet og funksjonalitet av den grunn.
– Har du fått svar på brevet?
– Nei, det har ikke kommet noe skriftlig svar, men det har vært en muntlig dialog, sier Larsen. – Punktene i brevet er håndtert gjennom møter i prosjektet.
- Det viktigste nå er å ha en dialog og sørge for at Helsedirektoratet for trygghet for at de får det de trenger, sier Nina Myren, fungerende direktør i DNK.
Hun innrømmer at det er et problem for direktoratet å gi etatene en slik trygghet når det gjelder tidsplan, men hun skylder på leverandøren Nokia Siemens.
– Det er et problem for oss å gi etatene denne tryggheten, så lenge leverandøren ikke overholder milepælene. Vi er bekymret for fremdriften, og vi har stor forståelse for at beredskapsetatene er frustrert over at slike milepæler blir forskjøvet, sier Myren.
