Viktig med framdrift i utviklingen av felles nødnummer 112

Det har igjen oppstått diskusjon om felles nødnummer i Norge. DSB mener at 112 må innføres som det eneste nødnummer i Norge, til erstatning for 110, 112 og 113, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Norge har det siden 1970-tallet vært diskusjoner om man skal innføre felles nødnummer og felles nødsentraler. EU har bestemt at 112 skal være det felles europeiske nødnummeret.
- Tiden for utprøving er inne, diskusjonene har vart lenge nok, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennom mange år vært involvert i, og vært pådriver for, arbeidet med å forenkle og effektivisere nødmeldetjenesten.
- Vi må gjøre det så enkelt og oversiktlig som mulig for innbyggerne, samtidig som vi må legge til rette for best mulig samarbeid mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet, sier Rygh Pedersen.
22. juli-kommisjonen pekte på utfordringene med alle de små nødsentralene og samordnede sentraler vil ha større kapasitet til å motta flere samtidige nødmeldinger enn det hver enkelt nødetat har.
- Nå må vi konsentrere kreftene om å lage et best mulig beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger, slik at vi kan komme i gang med utprøving av 112 som felles nødnummer, sier Rygh Pedersen.
Lære av våre naboer
Nødmeldetjenesten i Norge består av 65 sentraler totalt fordelt på 27 for politi, 19 for brann og 19 for helse. I landene rundt oss ser det slik ut: Sverige har 18 sentraler, og det diskuteres det å redusere til 5-7 sentraler. Finland har seks sentraler. Danmark har foreløpig åtte sentraler, men de vurderer å redusere til tre. Island har en sentral.
- Vi bør se på erfaringene fra våre naboland og gå skikkelig inn i hvordan vi kan få til en bedre og mer robust nødmeldetjeneste i Norge. I så måte er den svenske rapporten ”En myndighet för alarmering“ interessant lesning, sier Rygh Pedersen.
Les hele saken hos DSB