- Tøyen-dødsfall toppen av isfjellet

Saken hvor en norsk-tyrkisk kvinne døde mens familien havnet i konflikt med AMK-sentralen, får innvandrere til å spørre seg hva det offentlige har lært av Ali Farah-saken,skriver Dagsavisen.

– Hva skjer i det offentliges møte med innvandrerbefolkningen, spør Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon.

Han er leder for OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering), og var en sterk kritiker av AMK-sentralens opptrenden i forbindelse med Ali Farah-saken.

– AMK-sentralen gjør en god jobb for å bli stemplet som rasister. Lydloggene både fra Ali Farah-saken og Tøyen-saken viser et grovt problem med profesjonalitet og holdninger. I de fleste sakene hører vi aldri noen lydlogg. Derfor tror jeg at vi bare ser toppen av isfjellet, sier De Leon.

Staten diskriminerer

Han viser til en rapport fra 2008 hvor Diskrimineringsombudet slår fast at det offentlige diskriminerer, men uten å være klar over det selv.

– Man har ofte ikke nok kunnskap eller apparatet til å finne det ut. Når man ikke ser etter det, finner man det heller ikke ut. Her har man en kjempeutfordring som staten ikke kan bagatellisere, mener de Leon.

Rapporten han snakker om ble laget av Likestillings- og diskrimineringsombudet i kjølvannet av den såkalte «ambulansesaken», og skulle kartlegge diskriminering utøvd av offentlige virksomheter.

Alle departementer og underliggende etater skulle redegjøre for sin kjennskap til diskriminering utøvd av staten. En tredel av de 168 virksomhetene svarte aldri på henvendelsen. Bare 32 av de 168 statlige virksomhetene hadde bevisstgjørende tiltak for å bekjempe slik diskriminering, mens 24 virksomheter ikke hadde noen tiltak overhodet.

Krever møte

De Leon forteller at han har blitt kontaktet av personer fra flere minoritetsorganisasjoner som nå er bekymret for hvilke holdninger innvandrere kan møte når de trenger nødhjelp.

– Oppfatningen i innvandrermiljøet er at AMK sliter med arroganse og holdningsproblemer. Verken Ali Farah-saken eller denne saken hjelper på det imaget, sier de Leon.

OMOD sendte i går derfor et brev til AMK hvor de krever et orienteringsmøte for innvandrerorganisasjonene om AMKs virksomhet.

– Vi har flere spørsmål vi vil stille. Ett av dem er hvordan AMK kan ha en blendahvit stab i en by med 25 prosent innvandrere. Det har bodd innvandrere i Oslo i 40 år. Hvorfor har ikke AMK klart å ansette flere? Synes de ikke kultur- og språkkompetanse er viktig i deres virksomhet? spør de Leon.

Han mener AMK bør merke seg hvordan brannvesenet rekrutterer.

– Brannvesenet kjører med brannbilen til utenlandske fester, de inviterer til omvisning på brannstasjonen, og de når ut gjennom innvandrernes radiostasjoner og sier «bli brannmann!». AMK gjør ingenting. Etter Ali Farah-saken sa Tove Strand at rekruttering blir viktig. På to år har de skaffet én mann, sier en lite imponert de Leon.

Vil rekruttere innvandrere

Olav Røise, leder ved Akuttklinikken på Ullevaal universitetssykehus, lover at det skal bli et møte.

– Vi har allerede besluttet å ta kontakt med innvandrerorganisasjonene for å forebygge denne typen hendelser. Målet vårt er å øke tryggheten rundt tjenestene våre. Vi er åpne for å vurdere dialog på mange arenaer rundt dette, skriver Røise i en e-post til Dagsavisen.

Han sier at AMK og resten av Ullevaal universitetssykehus er opptatt av å gi likeverdig behandling til alle, men erkjenner at de har kulturelle og språklige utfordringer.

– Det jobber vi kontinuerlig med, og det har vært et tema under opplæring på AMK gjennom lang tid. Vi har også satt i gang et internasjonalt samarbeidsprosjekt knyttet til håndtering av samtaler der innringer ikke har norsk som morsmål. Her er også Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) involvert, skriver Røise.

– Vi jobber bevisst med rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn. Dette er noe vi bare må fortsette med. Vi ønsker flere ansatte med minoritetsbakgrunn både på AMK og i ambulansetjenesten.

Les hele saken i Dagsavisen