Kjemper for å beholde 113

Helse-Norge sier klart nei til å kutte ut medisinsk nødnummer 113, viser nye høringssvar. Men justisministeren vil ha bare ett nødnummer. Dette blir et tema på en konferanse på Sola i dag.

Les også: 112 - siste frist for høringsuttalelse

Er 113s dager over?

Mer bakgrunn: Nødnummerrapporten

– Hvis ikke helsetjenesten får større innflytelse på justisdepartementets arbeid med den totale nødmeldetjenesten, frykter jeg at 113 blir nedlagt. Men hvis folk nå ser at Helse-Norge kjemper for å beholde et eget medisinsk nødnummer fordi det tjener befolkningen best, kan det være dette synet vinner fram, sier Olav Eielsen, leder for Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter, Helse Vest.

Ett nummer
På den nasjonale konferansen om medisinsk nødmeldetjeneste, som finner sted på Sola Strand Hotel i dag og i morgen, skal stenging av 113 drøftes. Det kan bli heftige debatter.

– Justisministeren foreslo i 2004 at Norge bare skulle ha ett nødnummer. Argumentet gikk på at ett nummer var så lett å huske. Men forslaget ble lagt på is.

Helse mot hanssen
Likevel dukket forslaget opp igjen høsten 2008. Da sa et samlet storting at regjeringen måtte utrede saken bedre. Nå kommer høringsresultater inn.

Både Helsedirektoratet og helsetilsynet går imot å kutte ut medisinsk nødnummer 113, og mange forventer at de regionale helseforetakene gjøre det også. Men helsedepartementet under daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa ja til å kutte 113, forteller Olav Eielsen.

Tilfredsstillende
I sitt høringssvar sier helsedepartementet at man mener rapporten skisserer løsninger som fullt ut tilfredsstiller helt nødvendige krav til kompetent og hurtig håndtering.

Men helsetilsynet sier tvert imot at forslaget ikke ivaretar helsetjenestens framtidige behov for en velfungerende medisinsk nødmeldingstjeneste.

Eielsen frykter helsedepartementet ja til å kutte 113 fordi det er bundet av justisdepartementets sterke ønske om å få til ett felles nødnummer.

– Jeg mener det er feil å snakke om behovet for ett felles nummer. Vi har nemlig i praksis ett felles nummer. Når folk ringer 112 til politiet, blir de straks satt videre hvis skal til medisinsk nødmelding.

Men de aller fleste som trenger akutt medisinsk hjelp, ringer 113. Og vi har få feilringinger til 113. Derimot består 90 prosent av henvendelsene til 112 av feilringinger eller misbruk av politinødnummeret. Bare all den misbruken er nok til at man må unngå køen på 112 når akutt medisinsk hjelp trengs, sier Eielsen.

Tidlig ute
Han forteller Norge var tidlig ute med tre ulike nødnummer:

– Og vi har vært i fremste rekke med å utvikle opplegg slik at den som ringer 113, kan bli instruert i å gi førstehjelp til den syke eller skadde inntil fagfolk kommer. Dette opplegget for hjelp er oversatt til en rekke språk, sier Eielsen.

Han forteller at Storbritannia har hatt ett felles nødnummer både for brann, politi og medisinsk hjelp, men er nå i ferd med å få sitt eget for medisinsk hjelp.

– Da er det feil av Norge å gå andre veien, mener Olav Eielsen.

Les hele saken i Stavanger Aftenblad: Kjemper for å beholde 113