Raske og livsviktige beslutninger på sparsomt grunnlag

Dette skriver Jo Kramer-Johansen, overlege og professor, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, Guttorm Brattebø, seksjonsoverlege og professor, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen m.fl. i en kronikk til Dagens Medisin.

Øyeblikkelig hjelp

Øyeblikkelig hjelp handler om behandling av tilstander som oppstår akutt, og som må håndteres uten opphold.

Heldigvis er det færre som rammes av akutte sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, og det er færre som dør eller blir skadet i trafikken.

Likevel er det økende antall henvendelser til både legevaktsentraler og 113, og økende antall gjennomførte ambulanseoppdrag.

At vi blir flere og eldre kan ikke forklare hele økningen. Krav og forventninger, kombinert med frykt for klager eller å gjøre feil, bidrar sannsynligvis også til økningen.

#67: 113 har fått øyne

Når du ringer legevaktsentral eller 113 i Norge, er det spesialtrent helsepersonell som prioriterer og koordinerer hjelpen du får.

De som svarer på disse akutte henvendelsene, må i løpet av de første minuttene avgjøre behovet for hjelp og hvor raskt hjelpen trengs. Dette er komplekse vurderinger.

I de fleste tilfellene skjer dette via telefon til en av landets 16 AMK-sentraler, 95 legevaktsentraler, eller mer enn 1500 fastlegekontorer.

Hvilke verktøy har de til å hjelpe seg med beslutninger når det haster? Alle AMK-sentralene bruker Norsk indeks for medisinsk nødhjelp som beslutningsstøtte.

Legevaktsentralene bruker forskjellige typer beslutningsstøtteverktøy.

AMK: Dette har fagfolkene vært uenige om

Mangler kunnskap

Felles for de ulike verktøyene som brukes til å støtte beslutningene om medisinsk hjelp, er at vi mangler kunnskap om hvordan de brukes og om de virker etter intensjonene.

Vår fragmenterte organisering av helsevesenet har ført til mange ulike systemer for pasientopplysninger. Dette kompliserer datainnsamling når vi trenger kunnskap om pasientforløpene i sin helhet.

Vi vet i liten grad om de endringene som har vært gjort, faktisk har ført til de ønskede forbedringene.

Pasientforløpene omfatter både det kommunene (legevaktsentralene) er ansvarlig for og det spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for (AMK).

De ulike datasystemene snakker ikke sammen. Dette har gjort, og fortsetter å gjøre, systematisk utvikling og forbedringsarbeid til en svært krevende oppgave.

Få tilsynssaker

Det er heldigvis få alvorlige tilsynssaker som handler om medisinsk nødmeldetjeneste, i forhold til de årlige mer enn én million henvendelsene til 113 og mer enn dobbelt så mange til legevaktsentralene.

Det er også gjort mange forbedringer basert på tilsynssaker, teknologisk utvikling, forventninger fra samfunnet rundt, og forskningsprosjekter på enkelte medisinske tilstander.

I Akuttmeldingen fra 2015 etterlyses blant annet forskning på hvordan beslutningsstøtteverktøyet som brukes i nødmeldetjenesten virker og kan forbedres.

Ramme­betingelsene for systematisk forskning og forbedringsarbeid innen medisinsk nødmeldetjeneste er fremdeles mangelfulle.

Derfor vet vi i liten grad om de endringene som har vært gjort, faktisk har ført til de ønskede forbedringene.

Vi trenger løsninger som samler informasjon og data fra hele pasientforløpet slik at betydningen av de tidlige beslutningene kan gjenkjennes, tallfestes og utnyttes til læring og forbedring.

Mer forskning må til

For å ta bedre beslutninger om den medisinske hjelpen til fremtidige pasienter, må vi vite hvordan det går med pasientene vi vurderer i dag.

Data må brukes aktivt til både forskning og systematisk forbedringsarbeid.

Volumet er høyt, og det tas mange beslutninger som har betydning for både helse og ressursbruk.

Området egner seg derfor svært godt for tverrfaglig forskning som inkluderer kommunikasjon, samhandling, teknologi og helse, men denne forskningen kan ikke gjelde bare ett medisinsk fagfelt eller kun én pasientgruppe.

Vi må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og helseforetakenes grenser for å sikre at den medisinske nødmeldetjenesten holder følge med faglige og organisatoriske endringer i primær- og spesialisthelsetjenesten, og at disse endringene ikke får uventede og uheldige konsekvenser for pasientene utenfor sykehus.

Vi vil gjerne se tiltak som sikrer at data med høy kvalitet samles inn og brukes i en målrettet satsning på forskningsbasert utvikling av nødmeldetjenesten.

Forbedringer vil kunne måles i leveår og fremtidig helse.

Dersom bedre beslutninger tidlig i pasientforløpene gir pasientene riktig behandling på rett sted, vil dette bety mye for de samlede helseutgiftene i samfunnet.

Gode verktøy for riktige beslutninger gir også en bedre arbeidsdag for de som jobber i den medisinske nødmeldetjenesten.