Presset på den lokale beredskapen øker

En ny rapport fra Røde Kors om klima og beredskap i Norge, viser tydelige behov for å ruste opp den lokale beredskapen på grunn av klimaendringene, melder NRK.

I værutsatte Troms ser hjelpemannskapene det samme behovet.

– Vi ser at klimaet endrer seg. Vi er nødt til å være forberedt på mer komplekse situasjoner i tiden som kommer, sier Tor Indrevoll, operativ leder for Røde Kors i Troms.

Onsdag presenterte Røde Kors den nye rapporten «Klima og beredskap i Norge: Er vi forberedt?».

Rapporten konkluderer blant annet med at vi må forvente flere perioder med kraftig nedbør i fremtiden. Dette fører blant annet til økt sannsynlighet for jord-, snø- og sørpeskred, flom, tørke og skogbrann.

Ambulanse truffet av jordras

– Vi har sett over mange år at vi får flere voldsomme naturhendelse. Skred og flom er de mest tydelige. Vi ser at liv går tapt. Og vi ser at selv om vi er ganske godt forberedt, er det alltid rom for å forberede oss bedre, sier generalsekretær i Røde Kors Bernt Apeland.

Tor Indrevoll i Troms sier at de allerede merker denne utviklingen.

– Vi opplever stadig flere hendelser vi ikke har vært så mye borti tidligere. Se bare på hva som skjedde i går, sier han.

Tirsdag skapte store nedbørsmengder til flere farlige situasjoner i Troms. I Lyngen ble E6 delvis blokkert av et jordras, i Ramfjord ble E8 blokkert av løse jordmasser.

Lokal beredskap viktig

I arbeidet med rapporten har Røde Kors snakket med flere personer som kjenner situasjonen i Norge godt. Blant dem er sysselmannen på Svalbard, Kjerstin Askholt, direktøren for Hovedredningssentralen, Jon Halvorsen, og bonde Marie Slåtten.

Bidragsyterne til rapporten mener det er noen ting som er veldig viktig for å opprettholde en god beredskap i tiden som kommer:

Dette er viktig for beredskapen

• Presset på den lokale beredskapen øker. Lokal beredskap er nødvendig når personer og samfunn blir isolert og for å håndtere hendelser i den første akutte fasen. Det er derfor problematisk når beredskapen sentraliseres bort fra lokale samfunn. Når ekstremvær inntreffer over større geografiskområder, er det flere som trenger den samme hjelpen samtidig. Steder med færre innbyggere blir da gjerne nedprioritert. De lokale ressursene må derfor kunne takle flere og mer ekstreme hendelser enn tidligere.
• Samarbeid under ekstreme hendelser krever mye øvelse og koordinering. Å kjenne hverandre, hverandres utstyr og metoder er avgjørende for godt samarbeid under krevende forhold. Flere mener det øves for lite sammen i dag.
• Kommunikasjonen må fungere under hendelsene. Nødnett trekkes frem som nødvendig for å sikre god samhandling, men nødnettet fungerer ikke alltid under ekstremvær. Ved økt antall hendelser og press på flere lokale ressurser vil det være behov for at flere får tilgang til nødnett. Mangel på kommunikasjon mellom innbyggerne kan også by på utfordringer.

Bernt Apeland i Røde Kors er tydelig på hva som må til for å bedre beredskapen.

– Vi må styrke den lokale beredskapen. Kommunene må tenke klimarisiko i alt de gjør, og vi må sikre folk bedre der de bor, sier han.

– Og på globalt nivå må vi redusere klimagassutslippene.

Rapporten fra Røde Kors viser også at kun én av fem nordmenn føler vi har god nok beredskap i Norge. Halvparten av de spurte frykter også mer ekstremvær i fremtiden.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) fra Klima- og miljødepartementet var på plass for å motta rapporten fra Apeland.

– Dette er noe vi må ta på alvor. Det er en del som er bekymret, og det med rette. Så må vi huske på at hver og en av oss kan gjøre mer for å forbedre situasjonen, sier Holsen.

Hun mener det viktigste vi gjør er å jobbe globalt og nasjonalt med å få ned klimagassutslippene.

– Vi i regjeringen har også en mulighet til å stille krav til kommunene. Blant annet når det kommer til å ta hensyn til klimatilpasning i kommunal planlegging. Så har vi også en satsing på beredskap, sier hun.

Les hele saken hos NRK.