Kommer ikke gjennom til legevakt og andre: «Vi er jo ikke rustet»

Jeg har akkurat fått vite at jeg må være i karantene fordi noen ved arbeidsplassen har fått påvist corona.

Jeg føler meg litt dårlig, ikke veldig. Tett nese, vond hals også, det som gjør at jeg undrer meg over om det kan være corona, er at jeg har vondt nede i lungene.

Fastlegen er stengt.

Jeg ringer Oslo kommunes corona-telefon 21 80 21 82. Jeg lurer på om jeg bør bli testet eller bare skal vente. Jeg ringer først en gang, så en gang til, så en tredje gang, men linjene er sprengt.

Etter en stund, og ettersom jeg kjenner at symptomene blir litt sterkere, ringer jeg 116 117. Der taster jeg 4, for dem som mistenker å ha corona, og en telefonsvarer sier at jeg skal bli satt over til min legevakt. Jeg blir det, og blir brutt. Etter å ha prøvd flere ganger uten å lykkes, ringer jeg infotelefonen for corona: 815 55 015.

Her står jeg i kø. Når jeg har stått i kø i 1 time og 21 minutter, ringer jeg legevakten igjen. Igjen taster jeg 4, og blir brutt.

Da ringer jeg legevakten. Den vanlige. Og også denne linjen er sprengt.

Ingen av linjene virker altså, selv ikke den vanlige legevaktlinjen er oppe og går, så jeg spør meg, hva skal en stakkars syk faen gjøre?

Til slutt, etter én og en halv time, kommer jeg endelig gjennom hos infotelefonen for korona. Jeg forklarer situasjonen og spør hva jeg skal gjøre.

Hun spør:

Har du et av disse tre symptomene: hoste, kortpustethet eller feber?

- Ja, svarer jeg.

- Da skal du ringe legevakten, svarer hun.

Hæ? tenker jeg, jeg har akkurat sagt at jeg har prøvd i tre timer, men ikke kommet gjennom.

– Jeg kommer ikke gjennom! Nummeret virker ikke, gjentar jeg.

– Da må du prøve fastlegen.

– Fastlegen er stengt.

Jeg gjentar meg selv.

– Legevakten, foreslås igjen.

– KOMMER IKKE GJENNOM! Og, fortsetter jeg, - om jeg skulle få alvorlig åndenødsproblemer, hva gjør jeg da?

– Legevakten er nok riktig sted.

Sukk.

– Så det kan hende at 113 får sprengt kapasitet også? Spør jeg, og merker at jeg begynner å bli desperat.

Ikke noe svar. Stillhet.

Jeg spør igjen, «Jaa, det er vanskelig når en ikke når igjennom», er svaret jeg får.

– Du vet hva som kommer til å skje når folk ikke kommer gjennom og føler seg syke? sier jeg, før jeg svarer selv:

– Jo, folk kommer til å troppe opp på legevakten og på sykehusene. Da blir det jo helt kaos.

Damen i telefonen sier ingenting.

– Håper du melder fra videre om min bekymring, sier jeg igjen.

Jo, det skulle hun gjøre.

Vi legger på. Jeg tenker: Dette går faen meg ikke an. Skjer det her. Nå? På et så tidlig tidspunkt i smittekurven. Da er vi jo ikke rustet.

Da er vi jo ikke rustet i det hele tatt.