Bekymret over at brannvesenet får stadig flere helse- og politioppdrag

Det er ikke lenger gitt at ambulansen kommer først om du trenger legehjelp, eller at politiet kommer først når du trenger politihjelp, melder iSolør.no.

I 2018 hadde brannvesenet i Kongsvinger-regionen 60 oppdrag med helsebistand. Tallet for 2019 er det dobbelte, 120. Anette Trettebergstuen (Ap) skylder på regjeringen og reformene, og er bekymret for beredskapen i distriktsnorge.

– Jeg liker dårlig utviklingen med at brannvesenet må ta over oppgavene for ambulansen og politiet. Dette er et tydelig tegn på at beredskapen er alt for dårlig ute i distriktene, sier Trettebergstuen.

MÅTTE AVVEPNE BLODIG MANN

I sommer måtte brannvesenet i Lom avvæpne en blodig mann med kniv. Trettebergstuen mener det gjør noe med tryggheten til folk som bor i distriktene.

– Ære være brannvesenet som gjør den jobben dem må, men de må drive med andre ting primært. Folk må ha trygget for at ambulansen kommer når den trengs, og at politiet løser politioppgaver, sier Trettebergstuen.

Hun har bragt spørsmålet til Stortinget, og spurt Helseminister Bent Høie (H) om det virkelig skal være slik. Et annet moment er kostnadsspørsmålet, for brannvesenet kostes av kommunene mens ambulanse og politi ikke påvirker kommunenes økonomi.

– Dette går ut over kommunekassa. Regjeringens sentralisering og underprioritering av helse og politi gjør at brannvesenet må gjøre flere oppgaver. Dette er et økonomisk tapsspørsmål for kommunene, sier Trettebergstuen.

HØIE ER UENIG

Helseminister Bent Høie (H) har svart på spørsmålet fra Trettebergstuen, men vil ikke vedgå at beredskapen i distriktene er dårlig.

– I områder med store avstander kan bistand fra brann- og redningsvesenet være en viktig ressurs for å starte livreddende førstehjelp før ambulansen kommer.

I akuttmedisinforskriften framgår det at kommunene og de regionale helseforetakene kan inngå avtale om bistand fra akutthjelpere, som del av sin akuttmedisinske beredskap, svarer Høie.

Les hele saken hos iSolør.no.