Forsvaret trengte et døgn. Norwegian ble redningen.

Under dødsraset før jul trengte Svalbard akutt mer helsepersonell - søkepersonell og lavinehunder. Forsvaret kunne ikke stille med akutt transporthjelp - og har heller ikke plikt til det, skriver Aftenposten.
Det er den forferdelige lørdagen 19. desember 2015 på Svalbard. Deler av Longyearbyen er evakuert, rammet av et stort snøras. Etter hvert bekreftes det at to personer er omkommet, en voksen mann og et barn. Et stort antall boliger er ødelagt.
Alle som kan blir bedt om å delta i gravearbeidet etter mulig savnede.
På et tidspunkt konstateres behov for flere helsearbeidere fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø), mer søkepersonell og flere lavinehunder.

Automatisk ringte man Forsvaret først

Det var Hovedredningssentralen (HRS) for Nord-Norge som sammen med Universitetssykehuset for Nord-Norge i Tromsø jobbet for å få fløyet mer personell til Svalbard. Og som på ren automatikk først henvendte seg til Forsvaret.
- Ja, det er automatikk når det gjelder Svalbard. Vi kjenner godt til Hercules-flyenes kapasitet og til hvilket behov det er for assistanse fra fastlandet ved store ulykker på Svalbard, sier Tore Wangsfjord, operativ leder ved HRS Nord-Norge.
- Hva var svaret fra Forsvaret?
- At et Hercules-fly kunne være klart om 24 timer.
- Hva gjorde dere da?
- Vi henvendte oss til SAS mindre enn en halv time etter at Forsvaret hadde svart, klokken 12.15. Men de hadde ingen flight som kunne være i Longyearbyen før kl. 23 på kvelden, altså elleve timer senere, sier Wangsfjord.

Norwegian ble redningen - ville være fremme først

- Rett etterpå forespurte vi Norwegian, som hadde en avgang 13.10 fra Gardermoen. Denne kunne de omdirigere til Tromsø for å laste ombord personell og utstyr for så å gå til Longyearbyen, sier Wangsfjord i HRS Nord.-Norge.
- Det må for øvrig nevnes at Forsvaret kom tilbake til HRS klokken 12:20, og ga beskjed om at de hadde fått tak i et Hercules-fly med mannskap. Det kunne være i luften om 4-6 timer. Men Norwegian ville være mye raskere fremme, så på det tidspunkt takket vi nei, sier Wangsfjord.

Etter hendelsen: Ba om større flyberedskap

Etter den tragiske hendelsen skrev sykehuset i Tromsø brev til Helse- og omsorgsdepartementet, der de kom med flere forslag til styrking av beredskapen.
Ett punkt i brevet lyder slik:
«Hendelsen viste at kapasiteten ved sykehuset i Longyearbyen var helt på grensen av hva som er mulig å håndtere lokalt. Med dagens ambulansefly har vi ikke god nok beredskap for å raskt kunne tilby hjelp til øygruppen.
Det bør derfor etableres ambulanseflyberedskap i Tromsø som også har kapasitet til å ta med personell (2 team) og utstyr, samt raskt kunne evakuere pasienter til aktuelle sykehus på fastlandet.»
Ifølge Jon H. Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved UNN, har man ikke fått noe svar direkte fra departementet. Men fra Helse Nord har de fått beskjed om at et større fly vil bli vurdert i anbudsprosessen som nå pågår for luftambulanse med henholdsvis fly og helikopter.
Les mer om saken hos Aftenposten