Kan ambulansetjenesten få tilgang til hjemmetjenestens digitale nøkler?

Enda enklere hadde det vært med muligheten for fjernåpning fra et responssenter.

Ambulansetjenesten kontakter hjemmesykepleien eller trygghetsalarmsentralen flere ganger daglig for å få dem til å rykke ut og låse opp pasienters dør når ambulansen enten er på vei eller venter utenfor.

Det dreier seg om alt fra hjemkjøringer av pasienter etter sykehusopphold til hendelser hvor pasienter er alvorlig syke eller skadet og ute av stand til å låse opp selv.

Om artikkelforfatterne:

I tidskritiske tilfeller, når pasienten selv ikke kan låse opp og heller ingen andre umiddelbart kan møte med nøkkel, kontaktes politi eller brannvesen for å bistå ambulansetjenesten med adkomst (Heide & Mathisen, 2013, s.17).

Politi og brannvesen har en såkalt «universalnøkkel», som innebærer å bryte opp eller slå ned døren.

Dette medfører både tidstap for pasienten, økt ressursbruk av andre nødetater og store kostnader i erstatning av materielle skader og utgifter til låsesmed.

Ved Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Oslo som koordinerer ambulansene til mer enn 1,7 millioner innbyggere (SSB, 2019), ble det brukt over 800 000 kroner i 2019 og over 900 000 kroner i 2020 på skade på andres eiendom (Ambulanse OUS).

Her inngår blant annet utgifter til låsesmed, men det er ikke en statistikk over spesifikke utgifter til låsesmed og dørreparasjon.

Sparer verdifull tid

Det er grunn til å tro at behovet for innlåsing hos personer som har trygghetsalarm og/eller hjemmesykepleie vil øke sterkt i årene som kommer.

Befolkningsvekst, lenger levealder, raskt økende andel eldre, flere hjemmeboende med behov for kommunale helsetjenester og etablering av hjemmesykehus, vil øke behovet for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Helsedirektoratet, 2019).

Flere kommuner har allerede gått over til å bruke elektroniske dørlåser (e-lås), hvor nøkkelen er en applikasjon på tjenesteyters mobiltelefon.

Det oppgis å gi store besparelser for hjemmesykepleien i både tid og økonomi, når de slipper å reise innom kontoret for å hente aktuelle nøkler når de trenger dem (Helsedirektoratet, 2017).

På bakgrunn av dette, er det grunn til å tro at ambulansetjenesten vil kunne oppnå store gevinster ved raskere helsehjelp og en mer effektiv tjenesteorganisering, om «nøkler» til e-låser blir utvekslet med ambulansetjenesten.

Hva er elektroniske dørlåser?

Elektroniske dørlåser er et nøkkelfritt låssystem, som kan gå under begrepet velferdsteknologi (se faktaboks).

E-lås installeres på ytterdør hos personer som mottar hjemmetjenester eller har trygghetsalarm (Visma, udatert; Telenor, udatert). Det er verdt å merke seg at den elektroniske låsen ikke er synlig fra utsiden. Døren kan åpnes av en blåtann-applikasjon i den ansattes tjenestemobil.

Det er bare helsepersonell som har tilgang til å benytte låsen, bruker og pårørende vil fortsatt benytte en nøkkel, som tidligere. Mange av modellene oppgir også at låsen selv kan loggføre alle besøk ved å se hvilken mobiltelefon som ble benyttet til innløsning. En slik form for adgangskontroll vil trolig være tilstrekkelig.

Det er nærliggende å tro at innlåsing vil være i pasientens interesse, og faktisk noe de forventer at ambulansen allerede har tilgang til, når de har mottatt en e-lås.

Det er så vidt omtalt en e-låstype som kan fjernåpnes via responssenter (Helsedirektoratet, 2016).

Da er låsen tilkoblet via en trådløs tjeneste som gjør at man kan kontakte kommunens vakttelefon som kan fjernåpne låsen uten å være fysisk til stede. Da kreves ingen utveksling av digitale nøkler, men derimot et døgnåpent kommunalt kontaktpunkt som ambulansetjenesten kan henvende seg til, i form av at et responssenter eller lignende.

Utvikle samhandling

Innføring av nye tjenester, tjenesteinnovasjon, handler ikke bare om å utvikle nye tjenester, men også å endre måten tjenester utformes og utøves på (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012).

I akuttmedisinforskriften (2015) §10-a fremkommer det at de regionale helseforetakenes har ansvar for å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter.

Mens det er kommunene som har ansvar for implementering av velferdsteknologiske løsninger, slik som elektroniske låssystemer.

Dette delte ansvaret mellom helseforetak og kommuner viser seg å være utfordrende, siden det er ingen tradisjon for samarbeid mellom partene. For å få til et helhetlig tilbud med bruk av e-lås, må det tilrettelegges for samhandling mellom de to aktørene.

Det vil være naturlig at kommunehelsetjenesten vil fortsette å ha det juridiske eierskapet til e-lås, ved å vurdere hvem som skal motta dette, ivareta montering og vedlikehold.

Ambulansetjenesten som del av spesialisthelsetjenesten vil da eventuelt kunne få bruksrett under gitte kriterier som må utarbeides. Avtaler om support må også trolig endres til å inkludere en døgnåpen tjeneste.

I kommuner hvor e-lås åpnes ved applikasjon på tjenesteyters mobil burde samme programvare installeres på de omkringliggende ambulansenes mobil.

Etter nødvendig opplæring kan systemet tas i bruk. Når ambulansen rykker ut kan de selv umiddelbart låse opp døren, uten å involvere verken trygghetsalarm eller hjemmesykepleie, som da er fri til å fortsette sin arbeidsdag uten avbrudd.

Pasienten vil da ikke måtte vente på at disse kommer til, å tape både tid og helse, eller å oppleve den materielle skaden det medfører å slå inn døra når brannvesen eller politi må ta seg inn ved makt.