Kronikk
Fortsetter trenden?
Ambulansetjenestenes leveringsdyktighet bestemmes i stor grad av antall operative ambulanser med tilhørende bemanning. Vi skal forsøke å tegne et bilde av hvilken vei det bærer.
Ved denne korsvei tar vi et overflatedykk i tallene fra 2020 opp mot 2021. Men når Statistisk Sentralbyrå slipper 2022-tallene i juni, skal vi under overflaten og ned på dypet. For å analysere tallene over en femårs periode, og ikke minst forsøke å finne ut om det er enkelte helseforetak som skiller seg sterkt ut i den ene eller den andre retningen.
Økning i oppdrag
Antall ambulanser og beredskapstimer er stort sett uforandret på dette ene året. Så kan det utmerket godt være at en dagbil er omgjort til en døgnbil på enkelte stasjoner. Eller at mannskap har gått fra en form for «hvilende vakt» til stasjonær vakt. Men det slår lite ut på statistikken.
Derimot leser vi at aktiviteten øker på landsbasis. Kjørte kilometer har økt med 2,5 million. Timeforbruk på oppdrag har økt med 99.000. For begge deler utgjør det en åtte prosents økning kun på ett år.
Antall oppdrag har på ett år økt med sju prosent, eller 49.315 oppdrag. Mens antall «vanlige» oppdrag står tilnærmet på stedet hvil, er det hele ti prosent økning på akutte oppdrag. Hele 28.249 flere oppdrag i 2021 med lyd & lys i forhold til året før. Også hasteoppdrag har en større økning med sine sju prosent på ett år.
Samtidskonflikter
Disse endringene over et år kan kanskje synes marginale. Men er endringene tilsvarende over flere år, er det god grunn til bekymring. Effektivitet skal selvsagt også gjelde i ambulansetjenesten, men hvis det betyr at nødvendige spisepauser hos mannskapet fra tid til annen er en saga blott, kan man forstå frustrasjonen som av og til dukker opp.
Også for responstiden kan denne utviklingen ha betydning. Det snakkes ofte om samtidskonflikter, og det er nok mange som har ristet på hodet over lang ventetid på både hjertestans og trafikkulykker i engelske TV-program om ambulansetjenesten i Storbritannia. Hvis antall operative ambulanser står på stedet hvil, mens økningen i de oppdragene som virkelig haster øker kraftig år for år, kan dette bli en realitet også i Norge etterhvert. Og som i sin tur sannsynligvis vil bety at «vanlige» transporter vil bety vesentlig lengre ventetid.