Kommunikasjon
Følte seg ikke ivaretatt av ambulansen etter bilulykke
Ambulansen tok henne med til togstasjonen på Voss, der hun selv renset sårene sine. Hun hadde smerter i armen, beina og kjeven etter at bilen hun satt i fikk en sideveis skrens og ble påkjørt av en liten lastebil på hennes side.
Ambulansen tok henne med til togstasjonen på Voss, der hun selv renset sårene sine. Hun hadde smerter i armen, beina og kjeven etter at bilen hun satt i fikk en sideveis skrens og ble påkjørt av en liten lastebil på siden hun satt.
En brannbil kom først til stedet, og de to fikk beskjed om å sette seg i den. Kort tid etter kom også en sykebil, skriver Bergens Tidende.
– En fra ambulansen kom inn, men han sa ikke noe til meg, og stilte meg ingen spørsmål. Selv var jeg helt i sjokk, forteller 24-åringen.
En brannbil kom først til stedet, og de to fikk beskjed om å sette seg i den. Kort tid etter kom også en sykebil, skriver Bergens Tidende.
– En fra ambulansen kom inn, men han sa ikke noe til meg, og stilte meg ingen spørsmål. Selv var jeg helt i sjokk, forteller 24-åringen.
Fikk mer smerter
Pulsen hennes ble sjekket, og det ble raskt sjekket om hun hadde noen store beinbrudd.
– Så snakket de ikke mer med oss før de kom og spurte om vi ville sitte på til togstasjonen, sier Helga Irene.
I ambulansen ble smertene sterkere. Hun hadde vondt i beina, som hadde stivnet, vondt i armen og en hevelse i kjeven, som gjorde at hun ikke klarte å bite sammen skikkelig.
– Jeg ble bekymret og sa fra at det gjorde vondt. Alt de sa var at det går sikkert over. Jeg følte meg avfeid.
Gråt på toget
På togstasjonen ble hun stående forfjamset igjen. Inne på toalettet kledde hun av seg, og fikk ristet glasskår ut av klærne. Hun vasket også sårene hun hadde i hodebunnen.
– Toget kom, og jeg gråt hele veien. Jeg hadde sterke smerter, og var veldig redd, forteller 24-åringen.
Slet psykisk
Senere fikk hun konstatert at høyre leggmuskel og venstre overarmsmuskel ble skadet i bilulykken. I tillegg hadde Helga Irene brist i 2-3 ribben, kjeven var slått opp og bakre korsbånd var delvis røket.
Det er likevel de psykiske ettervirkningene som har plaget henne mest.
– Jeg tror at de psykiske plagene kunne vært mindre hvis jeg hadde fått god oppfølging og følte meg trygg etter ulykken. I stedet ble jeg satt til å passe på meg selv. Bare det at noen så meg inn i øynene og spurte hvordan det går, ville hjulpet.
Les mer om saken hos Bergens Tidende
